Medisinsk invaliditet

Hva det betyr i praksis

Medisinsk invaliditet er et begrep som beskriver hvor mye en skade eller sykdom varig har svekket kroppens funksjon. Graden fastsettes som en prosentandel og er ment å være objektiv og uavhengig av om personen faktisk kan jobbe, ta vare på seg selv eller leve som før. To personer med samme diagnose kan i teorien få samme invaliditetsgrad selv om den ene fortsatt jobber fullt og den andre er ufør.

Fastsettelsen gjøres av lege, ofte en spesialist, og bygger på invaliditetstabeller som gir veiledning for ulike skader og sykdommer. Tabellene er laget for å dekke typiske tilstander, men virkeligheten er ikke alltid like firkantet som tabellen. Ved sammensatte eller uklare diagnoser oppstår det ofte uenighet om hvilket punkt i tabellen som passer best, eller om flere punkter må ses i sammenheng for å fange opp hele symptombildet.

Graden av medisinsk invaliditet brukes til å beregne utbetaling fra blant annet ulykkesforsikring, yrkesskadeforsikring og sykdomsforsikring. Mange forsikringer har også en minstegrense som må være oppfylt før det i det hele tatt utbetales erstatning.

Slik vurderer nemnda

I flere saker om ME har nemnda tatt stilling til hvor stor den varige medisinske invaliditeten skal settes til, der selskapets rådgivende lege og forsikredes egen spesialist har kommet til svært ulike prosenter (FinKN 2023-288, FinKN 2021-630, FinKN 2025-368). Et gjennomgående tema er at ME som diagnose er sammensatt, og at det kan være riktig å kombinere flere punkter i invaliditetstabellen for å fange opp hele symptombildet, ikke bare det punktet som ligger nærmest tabellmessig. Når selskapets vurdering bygger på ett enkelt tabellpunkt som ikke dekker alle symptomene, har nemnda i flere saker lagt mer vekt på en grundigere spesialisterklæring.

Samtidig stiller nemnda krav til hvem som kan uttale seg om invaliditetsgrad. I en sak om kneskade ble en vurdering fra en fysioterapeut ikke tillagt vekt, blant annet fordi vilkårene krevde vurdering fra lege eller spesialist, og fordi en fremtidig forverring ikke var sannsynliggjort på vurderingstidspunktet (FinKN 2022-784). Nemnda har også sett at selskaper kan ha egne vilkår som pålegger dem å innhente spesialisterklæring når invaliditetsgraden er avgjørende for retten til erstatning, og at manglende oppfølging av dette kan gi forsikrede medhold selv om kravet ikke er fullt ut dokumentert (FinKN 2022-230).

Dette bør du passe på

Dersom du mener den fastsatte invaliditetsgraden er for lav, kan det være avgjørende å fremskaffe en oppdatert og grundig spesialisterklæring som går konkret inn på symptomene dine og vurderer om flere punkter i invaliditetstabellen bør ses i sammenheng. Det er også verdt å sjekke om forsikringsvilkårene pålegger selskapet å innhente slik erklæring selv. Dokumentasjon bør helst være tidsnær i forhold til hendelsen, siden nemnda legger vekt på hva som faktisk ble registrert kort tid etter en skade.