Hopp til innhold
forsikring.ai
Meny

Medisinsk invaliditet

Publisert

Definisjon

Medisinsk invaliditet er en fastsatt grad som beskriver hvor mye en skade eller sykdom varig har svekket kroppens funksjon, uavhengig av om personen kan jobbe eller ikke. Graden fastsettes av lege etter faste tabeller og brukes til å beregne utbetaling fra blant annet ulykkesforsikring.

Hva det betyr i praksis

Medisinsk invaliditet er et begrep som beskriver hvor mye en skade eller sykdom varig har svekket kroppens funksjon. Graden fastsettes som en prosentandel og er ment å være objektiv og uavhengig av om personen faktisk kan jobbe, ta vare på seg selv eller leve som før. To personer med samme diagnose kan i teorien få samme invaliditetsgrad selv om den ene fortsatt jobber fullt og den andre er ufør.

Fastsettelsen gjøres av lege, ofte en spesialist, og bygger på invaliditetstabeller som gir veiledning for ulike skader og sykdommer. Tabellene er laget for å dekke typiske tilstander, men virkeligheten er ikke alltid like firkantet som tabellen. Ved sammensatte eller uklare diagnoser oppstår det ofte uenighet om hvilket punkt i tabellen som passer best, eller om flere punkter må ses i sammenheng for å fange opp hele symptombildet.

Graden av medisinsk invaliditet brukes til å beregne utbetaling fra blant annet ulykkesforsikring, yrkesskadeforsikring og sykdomsforsikring. Mange forsikringer har også en minstegrense som må være oppfylt før det i det hele tatt utbetales erstatning.

Slik vurderer nemnda

I flere saker om ME har nemnda tatt stilling til hvor stor den varige medisinske invaliditeten skal settes til, der selskapets rådgivende lege og forsikredes egen spesialist har kommet til svært ulike prosenter (FinKN 2023-288, FinKN 2021-630, FinKN 2025-368). Et gjennomgående tema er at ME som diagnose er sammensatt, og at det kan være riktig å kombinere flere punkter i invaliditetstabellen for å fange opp hele symptombildet, ikke bare det punktet som ligger nærmest tabellmessig. Når selskapets vurdering bygger på ett enkelt tabellpunkt som ikke dekker alle symptomene, har nemnda i flere saker lagt mer vekt på en grundigere spesialisterklæring.

Samtidig stiller nemnda krav til hvem som kan uttale seg om invaliditetsgrad. I en sak om kneskade ble en vurdering fra en fysioterapeut ikke tillagt vekt, blant annet fordi vilkårene krevde vurdering fra lege eller spesialist, og fordi en fremtidig forverring ikke var sannsynliggjort på vurderingstidspunktet (FinKN 2022-784). Nemnda har også sett at selskaper kan ha egne vilkår som pålegger dem å innhente spesialisterklæring når invaliditetsgraden er avgjørende for retten til erstatning, og at manglende oppfølging av dette kan gi forsikrede medhold selv om kravet ikke er fullt ut dokumentert (FinKN 2022-230).

Dette bør du passe på

Dersom du mener den fastsatte invaliditetsgraden er for lav, kan det være avgjørende å fremskaffe en oppdatert og grundig spesialisterklæring som går konkret inn på symptomene dine og vurderer om flere punkter i invaliditetstabellen bør ses i sammenheng. Det er også verdt å sjekke om forsikringsvilkårene pålegger selskapet å innhente slik erklæring selv. Dokumentasjon bør helst være tidsnær i forhold til hendelsen, siden nemnda legger vekt på hva som faktisk ble registrert kort tid etter en skade.

Tema: Ulykkesforsikring, Yrkesskadeforsikring, Barneforsikring

Eksempel

Saken gjaldt en person som fikk diagnosen ME. Selskapets rådgivende lege vurderte varig medisinsk invaliditet skjønnsmessig til mellom 35 og 40 prosent, basert på ett punkt i invaliditetstabellen. Forsikrede innhentet en spesialisterklæring som kom til 70 prosent, basert på to andre tabellpunkter i kombinasjon. Nemnda kom til at flere punkter kunne kombineres for å fange opp alle symptomene, og at det ene punktet selskapets lege hadde brukt ikke dekket hele funksjonstapet. Spesialisterklæringen ble derfor lagt til grunn, og forsikrede fikk medhold i den høyere invaliditetsgraden (FinKN 2023-288).

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på medisinsk invaliditet og uførhet?

Medisinsk invaliditet beskriver hvor mye en skade eller sykdom varig har svekket kroppens funksjon, uavhengig av arbeidsevne. Uførhet handler om hvor mye evnen til å jobbe er redusert. En person kan ha høy medisinsk invaliditet men fortsatt jobbe, eller omvendt, lav medisinsk invaliditet men likevel være ufør på grunn av andre forhold.

Hvem fastsetter graden av medisinsk invaliditet?

Graden fastsettes normalt av lege, ofte en spesialist, som vurderer skaden eller sykdommen opp mot fastsatte invaliditetstabeller. Enkelte vilkår krever uttalelse fra lege eller spesialist spesifikt, og vurderinger fra andre faggrupper kan bli tillagt mindre vekt, slik nemnda kom til i en sak om kneskade (FinKN 2022-784).

Hva gjør jeg hvis jeg er uenig i invaliditetsgraden selskapet har satt?

Det kan være lurt å innhente en egen spesialisterklæring som går grundig inn på symptomene og vurderer om flere punkter i invaliditetstabellen bør ses i sammenheng. Flere nemndssaker viser at en solid og oppdatert spesialisterklæring kan føre til at en høyere invaliditetsgrad legges til grunn enn den selskapet opprinnelig fastsatte (FinKN 2023-288, FinKN 2025-368).

Kan flere punkter i invaliditetstabellen brukes samtidig?

Ja, i flere saker om sammensatte diagnoser som ME har nemnda kommet til at det er adgang til å kombinere flere punkter i invaliditetstabellen når dette gir en mer dekkende beskrivelse av det samlede funksjonstapet enn å bruke ett enkelt punkt alene (FinKN 2023-288, FinKN 2023-287, FinKN 2021-630).

Må symptomene vise seg med en gang for at de skal telle med i invaliditetsvurderingen?

Nemnda legger vekt på tidsnær dokumentasjon. I en sak om en skibakkeulykke ble senere beskrevne symptomer ikke lagt til grunn fordi de ikke var nevnt i journalen like etter hendelsen, og kravene til akutt- og brosymptomer dermed ikke var oppfylt (FinKN 2022-565).

Har selskapet plikt til å innhente spesialisterklæring?

Det kommer an på forsikringsvilkårene. I en sak fant nemnda at selskapets egne vilkår påla dem å innhente spesialisterklæring når invaliditetsgraden var avgjørende for erstatningen, og at manglende oppfølging av dette kunne gi forsikrede medhold selv uten fullt dokumentert krav (FinKN 2022-230).

Avgjørelser om medisinsk invaliditet

Hele arkivet

Denne teksten er utarbeidet med hjelp av kunstig intelligens på grunnlag av oppgitte kilder og har gjennomgått automatiske kontroller før publisering. Bylinen «Kvalitetssikret av» betyr at redaktøren har lest og godkjent teksten. Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke juridisk rådgivning i din konkrete sak.