Livsforsikring: utbetaling, begunstigede og klagesaker

Hva livsforsikring er

Livsforsikring er en avtale som gir utbetaling ved dødsfall, uførhet eller kritisk sykdom, avhengig av hvilken dekning som er valgt. Mange har forsikringen som gruppeliv gjennom arbeidsgiver eller fagforening, mens andre tegner individuell dekning. Ved dødsfall utbetales beløpet til begunstigede som forsikrede har oppgitt, eller etter lovens regler dersom ingen er utpekt. Vilkårene stiller krav til at forsikrede gir riktige helseopplysninger ved tegning, noe som ofte blir avgjørende når selskapet vurderer en senere utbetaling.

Hva folk faktisk krangler med selskapet om

Av 98 indekserte klagesaker i arkivet er opplysningsplikt det klart hyppigste stikkordet, nevnt i 15 saker. Deretter følger kritisk sykdom med 14 saker, avkortning og informasjonsplikt med 12 saker hver, fortsettelsesforsikring og gruppeliv med 11 saker hver, helseerklæring i 10 saker, grov uaktsomhet i 9 saker, og helseopplysninger og dødsfall i 8 saker hver. Dette viser at kjernen i tvistene sjelden er selve dødsfallet eller sykdommen, men om forsikrede ga korrekte opplysninger da forsikringen ble tegnet, og om selskapet har oppfylt sin egen informasjonsplikt underveis. Selskapene med flest saker i arkivet er Fremtind med 10, Gjensidige med 9, Storebrand med 8, DNB Forsikring med 7 og If med 7 saker.

Hva som avgjør sakene i nemnda

Av sakene som er realitetsbehandlet fra 2020 og senere, fikk forbrukeren medhold i 33 prosent av 54 saker. Utfallet avhenger ofte av bevisbyrde og karensregler. I en sak om gruppelivsforsikring ble utbetaling avslått med henvisning til karensbestemmelsen i forsikringsavtaleloven, fordi arbeidsuførheten etter sekretariatets vurdering skyldtes forhold forsikrede kjente til da forsikringen ble tegnet, selv om forsikrede senere hevdet at et fall var årsaken. I en sak om forsikring mot kritisk sykdom fikk selskapet medhold i at et premietillegg for en person med schizofrenidiagnose var saklig begrunnet, fordi selskapet dokumenterte en klar sammenheng mellom diagnosen og økt risiko for de sykdommene forsikringen dekket. I en dødsfallssak fant nemnda at flere svar i helseerklæringen objektivt sett var uriktige, og at det ikke fantes noen rimelig forklaring utover at forsikrede ønsket å oppnå en forsikring han ellers ikke ville fått, noe som ga selskapet medhold i å påberope svik.

Praktiske råd

Gi alltid fullstendige og korrekte svar på helseerklæringen, også på spørsmål som kan virke ubetydelige, siden selskapet kan avslå utbetaling i ettertid dersom opplysningene viser seg å være uriktige. Sjekk hvem som er oppført som begunstiget, og oppdater dette ved endringer i livssituasjonen. Be om skriftlig begrunnelse dersom selskapet avslår eller avkorter en utbetaling, og undersøk om avslaget bygger på karensregler, avkortning eller påstått svik, siden dette er de mest forekommende tvistegrunnlagene i arkivet.