Kollektiv livsforsikring– ektefeller – separasjon – fortsettelsesforsikring – fal. §§ 1-5, 12-4, 19-4, 19-6 og 19-7.
- Selskap
- Tryg
- Tema
- Livsforsikring
- Lovhenvisninger
- FAL § 1-5, FAL § 12-4, FAL § 19-4, FAL § 19-6, FAL § 19-7
- Stikkord
- fortsettelsesforsikring · separasjon · kollektiv forsikring · varslingsplikt · utbetaling ved dødsfall
Hva saken handlet om
Saken gjaldt et ektepar som i 2004 tegnet hver sin kollektive livsforsikring gjennom et forbund der bare den ene var medlem. Paret ble separert i 2021, og hustruen mente hun hadde meldt fra om separasjonen til forbundet, men verken forbundet eller forsikringsselskapet fant dokumentasjon på dette. Hun fortsatte å betale premie for begge forsikringene frem til den tidligere ektefellen døde i 2024, hvoretter barna som arvinger krevde utbetaling. Selskapet avslo med henvisning til at forsikringen til avdøde opphørte automatisk ved separasjonen i henhold til vilkårene, og at selskapet ikke hadde plikt til å tilby fortsettelsesforsikring siden det ikke kjente til separasjonen. Nemnda kom til at avdødes forsikring i utgangspunktet opphørte to måneder etter separasjonen, men at vilkårene ga rett til å tegne individuell fortsettelsesforsikring uten helsevurdering. Siden selskapet hadde vilkårsfestet denne retten også for ektefellen, skulle avdøde vært varslet om muligheten, og manglende kjennskap til separasjonen kunne ikke frita selskapet fra denne plikten. Nemnda mente det var sannsynliggjort at avdøde ville ha benyttet seg av fortsettelsesforsikringen gitt sin senere alvorlige sykdom, og ga arvingene medhold. Saken viser at selskaper kan bære risikoen for manglende varsling selv når de ikke er kjent med endringer i sivilstatus.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Forsikrede og avdøde tegnet i 2004 hver sin livsforsikring i foretaket gjennom et forbund der kun forsikrede var medlem. De hadde to felles barn, og ble separert i 2021. Forsikrede opplyste at hun etter separasjon var i kontakt med forbundet for å melde fra om separasjonen, og at hun fikk beskjed om at å forsikringen til avdøde kunne løpe videre. Hverken forbundet eller foretaket kunne finne dokumentasjon på at forsikrede hadde meldt fra om separasjon. Forsikrede fortsatte å betale på begge forsikringene. Avdøde døde i 2024. Livsarvingene (klager) krevde utbetaling. Foretaket avslo under henvisning til at avdøde ble meldt ut av ordningen ifm. separasjonen iht. vilkårene. Foretaket var ikke forpliktet til å gi tilbud om fortsettelsesforsikring, da foretaket ikke var kjent med separasjonen. Saken reiste spørsmål om avdødes livsarvinger har rett til utbetaling av forsikringssummen. Nemnda bemerket at slik saken var opplyst, opphørte avdødes forsikring i utgangspunktet to måneder etter separasjonen 25.1.21. Videre at det følger av forsikringsvilkårene at avdøde da hadde «rett til å kjøpe individuell fortsettelsesforsikring uten helsevurdering». Når foretaket hadde vilkårsfestet rett til fortsettelsesforsikring også for ektefellen, skulle avdøde fått tilbud om fortsettelsesforsikring. Nemnda drøftet deretter betydningen av foretakets manglende kunnskap om separasjonen. Nemnda viste blant annet til at forsikringen hadde et klart individuelt preg og kunne ikke se at et foretak skal kunne komme rundt forpliktelsen til å varsle om fortsettelsesforsikring etter § 19-7 ved å velge et opplegg for produktet hvor det ikke får varslet fordi det ikke kjenner til at medlemmet går ut. Manglende varsling måtte da være foretakets risiko. Gitt avdødes etter hvert alvorlige sykdom, var det sannsynliggjort at avdøde ville ha tegnet fortsettelsesforsikring dersom han hadde fått tilbud om dette. Nemnda ga klager medhold.
Kilde
Flere saker om samme tema
Sykeforsikring – karensklausul – symptomer – tarmkreft – fal. § 13-5.
karensklausul · kritisk sykdom · symptomer · tarmkreft · bevisvurdering
Kreft – faktisk kunnskap – meldefrist – fal. § 18-5.
kritisk sykdom · meldefrist · faktisk kunnskap · foreldelse
Dødsfallerstatning – ektefelle - begunstigelse – fal. §§ 15-1, 15-2 og 19-2 – vedtekter pkt. 4.1 bokstav d - avvist.
dødsfallerstatning · begunstigelse · gruppeliv · avvisning · ektefelle
Gruppelivsforsikring – innmelding – karensklausul – ufør innen 2 år – fal. § 19-10.
karensklausul · uførhet · gruppeliv · symptomer før innmelding · forverring
Tegning – manglende helseopplysninger – opphør av midlertidig forsikring – fal. §§ 13-1a og 12-11.
helseopplysninger · midlertidig forsikring · opphør · søknadsbehandling · frist