ME – varig medisinsk invaliditet – skjønnsmessig sammenligning – invaliditetstabell – advokatutgifter.

Saken gjaldt hvilken varig medisinsk invaliditetsgrad en forsikret med diagnosen ME/kronisk utmattelsessyndrom hadde krav på under en sykdomsforsikring, samt om vedkommende hadde krav på dekning av advokatutgifter. Forsikringsselskapets rådgivende lege vurderte invaliditetsgraden til 30 prosent, mens en spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer senere vurderte den til 55 til 60 prosent. Selskapet avslo utbetaling fordi det mente invaliditetsgraden lå under forsikringens minstekrav på 40 prosent for å utløse dekning. Nemnda gikk gjennom forsikredes symptomer og de ulike spesialisterklæringene, og konkluderte med at forsikrede hadde sannsynliggjort en invaliditetsgrad som oversteg minstekravet på 40 prosent. Nemnda la også til grunn at selskapet var ansvarlig for å dekke forsikredes rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand i saken. Forsikrede fikk dermed delvis medhold. Saken illustrerer at vurderingen av medisinsk invaliditet ved diagnoser som ME kan være skjønnsmessig og at ulike spesialister kan komme til forskjellige konklusjoner, samt at nyere og grundigere spesialistvurderinger kan tillegges betydelig vekt. For forbrukere viser saken viktigheten av å fremskaffe oppdaterte og detaljerte spesialisterklæringer ved uenighet om invaliditetsgrad.