Uføreforsikring – foreldelse – nødvendig kunnskap – tilleggsfrist – fal. § 18-6 (2) – fl. § 10 nr. 1. (FinKN 2026-849)

Saken gjaldt en uføreforsikring som forsikrede hadde gjennom arbeidsgiver fra 2012 til 2016. I denne perioden mottok han elektroniske forsikringsbevis som ble registrert som åpnet i selskapets systemer. Ved utmelding i 2016 fikk han også informasjon om pensjonskapitalbevis og mulighet for å tegne fortsettelsesforsikring, uten at han benyttet seg av dette. I 2024 fremsatte han krav om uføreytelser, og opplyste at han hadde vært sykmeldt siden 2016. Selskapet utbetalte ytelser tre år tilbake i tid, og mente at eldre krav var foreldet. Spørsmålet for nemnda var om det fantes grunnlag for en tilleggsfrist etter foreldelsesloven, som kan gjelde dersom forsikrede ikke hadde eller burde hatt kunnskap om sitt krav tidligere. Nemnda understreket at denne tilleggsfristen fungerer som en snever sikkerhetsventil og praktiseres strengt. Siden forsikrede hadde mottatt flere forsikringsbevis og et pensjonskapitalbevis som viste hvilke dekninger han hadde, kom nemnda til at han med rimelig innsats kunne skaffet seg nødvendig kunnskap om rettighetene sine tidligere. Det var derfor ikke grunnlag for forlenget frist, og kravene forut for foreldelsesfristen ble stående som foreldet. Saken viser hvor viktig det er å sette seg inn i forsikringsbevis man mottar, og å avklare rettigheter tidlig dersom man blir syk eller ufør.