Uførepensjon – endring i uføregrad –– informasjonsplikt – tilbakebetaling – condicitio indebiti – fal. § 19-6. (FinKN 2026-1107)

Saksforhold

Forsikrede fikk innvilget uførepensjon og betalingsfritak basert på 100 % uførhet. De første tre årene etter innvilgelsen oversendte forsikrede informasjon sendt Nav videre til foretaket. Da forsikrede senere spurte foretaket hvor lenge hen skulle fortsette å sende disse, fikk hen til svar at hen ikke trengte å fortsette å oversende vedtak fra Nav så lenge hen var varig ufør, men at hen måtte gi beskjed dersom hen endret uføregrad. Flere år gikk uten at det ble registrert noen endringer i uføregrad hos foretaket. Foretaket sendte senere krav om tilbakebetaling for deler av den utbetalte pensjonen, idet forsikrede i en periode hadde jobbet deltid og mottatt lønn ved siden av uføreytelsene. Saken reiste spørsmål om foretaket kunne redusere uføreytelse på grunn av faktisk arbeid/arbeidsinntekt. I så fall var spørsmålet om det kunne kreve tilbakebetaling av den delen av pensjonen som forsikrede ikke hadde rett til. Nemnda bemerket at forsikringsavtalen var tydelig bygget på et system med forholdsmessig ytelse. Som følge av en lovendring i 2016 justerte ikke Nav uføregraden på samme måte som tidligere, i de tilfeller der folk forsøkte seg i arbeid. Foretaket endret imidlertid ikke vilkårene. Dette medførte at retten til pensjonsutbetaling fortsatt var knyttet opp til uføregraden i Nav. Nemnda uttalte at foretakets vilkårsregulering hadde medført at forsikrede hadde fått utbetalt mer enn det som var meningen. Dette skyldes imidlertid en uheldig vilkårsregulering som foretaket måtte bære risikoen for. Foretaket hadde derfor ikke hjemmel i vilkårene til å redusere ytelsen eller kreve tilbakebetalinger av utbetalt ytelse. Nemnda ga forsikrede medhold.