Nordea Liv tapte krav om tilbakebetaling av uførepensjon etter Navs praksisendring

En forsikret person hadde fått innvilget uførepensjon og betalingsfritak fra Nordea Liv Forsikring basert på 100 prosent uførhet. De første årene sendte hun rutinemessig videre vedtak fra Nav til selskapet. Etter hvert fikk hun beskjed om at dette ikke lenger var nødvendig, så lenge uføregraden var varig, med mindre det skjedde endringer.

I 2016 kom det en lovendring som førte til at Nav endret sin praksis for hvordan uføregrad ble justert når personer forsøkte seg i arbeid. Nordea Liv oppdaterte imidlertid ikke sine egne vilkår i tråd med denne endringen. Konsekvensen ble at forsikrede fortsatte å motta full uføreytelse fra selskapet, selv i perioder hvor hun jobbet deltid og hadde lønnsinntekt ved siden av.

Da forholdet senere ble oppdaget, krevde Nordea Liv tilbakebetaling av deler av de utbetalte ytelsene. Selskapet mente at forsikrede ikke hadde hatt rett til full uførepensjon i perioder med arbeidsinntekt, og viste til prinsippet om condicitio indebiti, altså at penger utbetalt ved en feil kan kreves tilbake.

Finansklagenemnda var ikke enig. Nemnda pekte på at forsikringsavtalen tydelig var bygget på et system med forholdsmessig ytelse ut fra uføregrad, men at Nordea Livs vilkår fortsatt knyttet retten til pensjon opp mot uføregraden fastsatt av Nav. Når Nav endret sin praksis uten at selskapet justerte vilkårene tilsvarende, oppstod det en situasjon hvor forsikrede fikk utbetalt mer enn det som opprinnelig var ment.

Nemnda understreket at dette skyldtes en uheldig vilkårsregulering som selskapet selv måtte bære risikoen for, ikke noe forsikrede kunne lastes for. Nordea Liv hadde derfor ikke grunnlag i vilkårene for verken å redusere ytelsen eller kreve tilbakebetaling, og forsikrede fikk fullt medhold.

Avgjørelsen illustrerer at forsikringsselskaper har et selvstendig ansvar for å holde egne vilkår oppdatert når offentlige ytelsesordninger endrer seg. Kunder som har innrettet seg etter beskjeder fra selskapet, kan ikke uten videre bebreides dersom slike systemfeil senere fører til det selskapet oppfatter som feilutbetalinger.

Les hele avgjørelsen fra Finansklagenemnda.