Trafikkulykke – påkjørsel bakfra – nakkeplager – årsakssammenheng. (FinKN 2026-1113)

Saksforhold

Skadelidte ble utsatt for en trafikkulykke. Før ulykken hadde skadelidte plager i armer, ben, rygg og nakke og mottok 100 % uføretrygd fra Nav, samtidig som hen arbeidet som drosjesjåfør. Etter ulykken oppsøkte skadelidte fastlegen grunnet stivhet og smerter i nakke og skuldre. MR viste degenerative forandringer i halsryggen. En spesialist i ortopedisk kirurgi og en nevrologisk spesialist, innhentet henholdsvis av foretaket og Nav, konkluderte begge med mer enn 50 % sannsynlighet for årsakssammenheng mellom ulykken og plagene. Varig medisinsk invaliditet (VMI) ble fastsatt til 25 %. Foretaket bestred at det kunne legges vekt på spesialisterklæringenes årsaksvurderinger, fordi de ikke oppfylte kravene etter Høyesteretts praksis. Saken reiste spørsmål om skadelidte hadde sannsynliggjort årsakssammenheng mellom trafikkulykken og senere plager og uførhet. Nemnda bemerket at saken måtte vurderes etter bløtdelskriteriene. Skadeevnen var lav, og selv om det var dokumentasjon for akuttsymptomer, så var disse relativt beskjedne. Nemnda kunne ikke se at kravet til brosymptomer og forenelighetskriteriet var oppfylt. De fremlagte erklæringene kunne ikke vektlegges ettersom de ikke hadde hatt tilgang til den tekniske rapporten. Etter en samlet vurdering kunne nemnda ikke se at forsikrede hadde sannsynliggjort at det forelå årsakssammenheng mellom trafikkulykken og senere plager og uførhet. Nemnda ga foretaket medhold.