Fikk ikke medhold for nakkeplager etter påkjørsel bakfra hos Storebrand

En person ble påkjørt bakfra i trafikken og fikk i etterkant fastsatt 25 prosent varig medisinsk invaliditet. Vedkommende hadde allerede før ulykken betydelige plager i armer, ben, rygg og nakke, og mottok full uføretrygd samtidig som hen arbeidet som drosjesjåfør.

Etter ulykken oppsøkte skadelidte fastlegen på grunn av stivhet og smerter i nakke og skuldre. To spesialisterklæringer, innhentet av henholdsvis Storebrand og Nav, konkluderte med at det var mer enn 50 prosent sannsynlighet for sammenheng mellom ulykken og plagene. Storebrand bestred likevel at erklæringene kunne tillegges vekt, fordi de etter selskapets syn ikke oppfylte kravene fra rettspraksis, blant annet fordi spesialistene ikke hadde hatt tilgang til den tekniske rapporten om ulykken.

Finansklagenemnda vurderte saken etter de såkalte bløtdelskriteriene, som blant annet ser på skadeevne, akuttsymptomer og om det er en sammenhengende symptomutvikling fra skadetidspunktet. Nemnda fant at skadeevnen i ulykken var lav, og at akuttsymptomene var relativt beskjedne. Verken kravet til brosymptomer eller forenelighet mellom skaden og de senere plagene ble ansett oppfylt.

Som følge av dette la nemnda ikke vekt på spesialisterklæringenes konklusjoner om årsakssammenheng. Etter en samlet vurdering kom nemnda til at skadelidte ikke hadde sannsynliggjort at det forelå årsakssammenheng mellom trafikkulykken og de senere plagene og uførheten. Storebrand fikk dermed medhold, og kravet førte ikke frem.

Saken illustrerer at det stilles strenge beviskrav i saker om nakke- og bløtdelsskader, særlig når skadelidte har en omfattende sykehistorie fra tiden før ulykken.

Les hele avgjørelsen fra Finansklagenemnda.