Erstatningsoppgjør – vannskade.

Saken gjaldt omfanget av erstatning etter en vannskade i sikredes kjeller, der frittstående vann hadde trengt inn og skaden i utgangspunktet var dekket under forsikringen. Selskapet innhentet skaderapporter og utbetalte erstatning basert på en kalkyle utarbeidet av en takstmann. Sikrede mente skadene var mer omfattende enn det som var lagt til grunn, og krevde ytterligere erstatning blant annet for saltutslag, bortdrenering av vann samt sliping og maling av tak og vegger. Selskapet avviste kravet om ytterligere erstatning og mente det allerede utbetalte kontantoppgjøret var tilstrekkelig til å tilbakeføre boligen til samme eller vesentlig samme stand som før skaden. Selskapet pekte også på at sikrede ikke hadde dokumentert noe merforbruk eller tap utover det som allerede var erstattet. Nemnda vurderte den fremlagte dokumentasjonen og kom til at sikrede ikke hadde sannsynliggjort et ytterligere erstatningsbehov. Saken illustrerer at erstatning etter vannskader normalt baseres på en konkret takst og kalkyle, og at den som mener skadeomfanget er større enn lagt til grunn, selv må fremskaffe god dokumentasjon for merutgiftene sine.