Forsettlig fremkalt boligbrann – fal. §§ 1-5 og 8-5 første og annet ledd. (FinKN 2026-1076)

Saksforhold

Sikredes bolig ble totalskadd i brann fremkalt av sikrede selv. Det oppsto spørsmål om foretaket var uten ansvar, jf. forsikringsavtaleloven (fal.) § 4-9 første ledd, herunder om sikrede var i en sinnstilstand som gjorde at han ikke kunne forstå rekkevidden av sine handlinger, jf. fal. § 4-9 femte ledd. Foretaket la til grunn at sikrede uansett ikke hadde krav på erstatning fordi han ikke hadde overholdt klagefristen i fal. § 8-5 annet ledd og/eller meldefristen, jf. fal. § 8-5 første ledd. Sikrede var uenig og krevde erstattet sitt tap. Han viste til egen helsetilstand og sinnslidelse der sykdomsbilde innebar redusert hukommelse, svekket forståelsesevne og nedsatt innsikt i egen situasjon. Han hevdet han uansett hadde krav på delvis erstatning, jf. fal. § 4-12 og at foretaket hadde opptrådt i strid med sine plikter etter fal. § 1-5 første ledd, og derfor ansvarlig for det økonomisk tapet han var påført, jf. fal. § 21-2. Nemnda kom til at foretaket ikke kunne påberope brudd på klagefristen, ettersom det på tidspunktet for avslagsbrevet og informasjonen om seksmånedersfristen, ikke var fremsatt et krav. Nemnda kom likevel til at kravet var fremsatt for sent da sikrede ikke hadde meldt krav til foretaket innen ett år etter at han fikk kunnskap om brannen. Nemnda kom videre til at det ikke forelå noen pliktbrudd i saken som kunne gi ansvarsgrunnlag for foretaket.