Registrert kulturminne – megleransvar – verdiminus? – avhl. §§ 3-2, 3-7 og 4-12. (FinKN 2026-938)

Saken gjaldt en enebolig fra 1940 som ble markedsført med stor tomt og potensial. Mellom budaksept og overtakelse fikk kjøper vite at boligen var registrert som kulturminne, noe som kan begrense mulighetene for endringer og utnyttelse av eiendommen. Kjøper mente dette var en mangel og at megler burde ha opplyst om forholdet før salget. Ved overtakelsen holdt kjøper tilbake nesten 1,85 millioner kroner av kjøpesummen. Foretaket bestred ansvar og pekte på at kulturminnestatusen hadde underordnet betydning, og at megleren fikk kjennskap til forholdet fra en visningsdeltaker, ikke fra kommunen direkte. Nemnda kom likevel til at det forelå en mangel og ga kjøper medhold. Saken viser at manglende opplysning om forhold som kan påvirke bruken og verdien av en eiendom, som kulturminnestatus, kan utgjøre en mangel selv om opplysningen kom fra en uventet kilde. For kjøpere er lærdommen at det kan lønne seg å undersøke offentlige registre og reguleringsforhold selv, i tillegg til å stole på salgsdokumentasjonen.