Kjøper fikk holde tilbake 1,85 millioner etter uopplyst kulturminnestatus på bolig

En enebolig fra 1940 ble solgt med kjøpekontrakt i november 2023 og markedsført med «stor tomt og potensial». Først i tiden mellom budaksept og overtakelse fikk kjøper vite at boligen var registrert som kulturminne, noe som kan legge begrensninger på hvilke endringer og hvilken utnyttelse eiendommen kan ha.

Kjøper mente forholdet utgjorde en mangel ved boligen, og at eiendomsmegleren burde ha informert om kulturminnestatusen før salget fant sted. Ved overtakelsen valgte kjøper å holde tilbake nesten 1,85 millioner kroner av kjøpesummen som sikkerhet.

Forsikringsselskapet, som representerte megleren gjennom eierskifteforsikringen, avviste ansvar. Selskapet argumenterte for at kulturminnestatusen hadde underordnet betydning for eiendommen, og pekte også på at megleren ikke hadde fått opplysningen direkte fra kommunen, men fra en annen interessent som var til stede på en visning.

Finansklagenemnda kom likevel til at det forelå en mangel ved boligen, og ga kjøper medhold i saken. Nemnda vurderte at manglende opplysning om kulturminnestatusen var relevant for kjøpers beslutning, uavhengig av hvor informasjonen opprinnelig stammet fra.

Saken illustrerer at forhold som kan påvirke bruken og verdien av en eiendom, som registrering som kulturminne, kan utgjøre en mangel selv om megler fikk kunnskap om det fra en uventet kilde. For boligkjøpere kan avgjørelsen være en påminnelse om at det kan være lurt å undersøke offentlige registre og reguleringsforhold selv, i tillegg til å basere seg på salgsdokumentasjonen alene.

Les hele avgjørelsen fra Finansklagenemnda.