Dårlig vannkvalitet – privat brønn – opplyst om «ikke behov for utbedringstiltak» – avhl. §§ 3-2 og 4-12.

Saken gjaldt en enebolig fra 1972 solgt for 2,95 millioner kroner, med vannforsyning fra privat brønn. Tilstandsrapporten opplyste at det ikke forelå dokumentasjon på vannkvaliteten, men at takstmannen likevel ikke fant behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerte på befaringstidspunktet. Etter overtakelsen viste det seg at brønnen var defekt og at drikkevannet var forurenset med E. coli-bakterier. Kjøper krevde dekning under eierskifteforsikringen og mente forholdet var upåregnelig sett i lys av opplysningene som var gitt. Forsikringsselskapet avviste kravet og mente boligens alder og de generelle opplysningene om usikker vannkvalitet gjorde forurensningen påregnelig. Nemnda kom likevel til at det forelå en mangel og ga kjøper medhold. Avgjørende var at takstmannen konkret hadde uttalt at det ikke var behov for utbedring, noe som ga kjøper en berettiget forventning om at vannforsyningen fungerte tilfredsstillende, selv om selve vannkvaliteten ikke var dokumentert. En generell usikkerhet om vannkvalitet er ikke det samme som en konkret, alvorlig bakterieforurensning som gjør vannet udrikkelig. Saken viser at uttalelser i tilstandsrapporten om at et anlegg ikke krever tiltak kan skape forventninger som går lenger enn den rene mangelen på dokumentasjon, og at slike forventninger kan utløse mangelsansvar dersom de ikke stemmer.