Regresskrav etter påkjørsel av annen eiendom – skadeomfang? (FinKN 2026-803)

Saken gjaldt et regresskrav mellom to forsikringsselskaper etter at en bilfører i alkoholpåvirket tilstand kjørte inn i en annen eiendom og påførte skade på en stabbestein og terrassebord. Det selskapet som hadde erstattet skaden til sin kunde, krevde beløpet tilbake fra føreren via hans bilforsikringsselskap, med hjemmel i bilansvarsloven. Føreren aksepterte ansvar for skaden på stabbesteinen, men bestred at kravet var tilstrekkelig dokumentert, både når det gjaldt skadeomfanget og de faktiske reparasjonskostnadene. Han pekte også på uklarheter knyttet til hvordan reparasjonen faktisk var utført, og stilte spørsmål ved om stabbesteinen i utgangspunktet var lovlig satt opp. Nemnda vurderte den fremlagte rapporten og fant at det ikke var tilstrekkelig dokumentert at det økonomiske tapet selskapet hadde dekket overfor sin kunde, faktisk tilsvarte den reelle skaden og reparasjonskostnaden. Regresskravet kunne derfor ikke fremmes fullt ut mot føreren. Saken viser at et forsikringsselskap som krever regress må kunne dokumentere at det beløpet som er utbetalt til skadelidte faktisk knytter seg til den aktuelle skaden, og at useriøse eller uklare skaderapporter kan svekke et ellers berettiget regresskrav. For forbrukere illustrerer saken at man har rett til å kreve etterprøvbar dokumentasjon selv i saker der ansvarsgrunnlaget i seg selv er klart.