Egenandel og bonusreduksjon – foretakets plikt til å vurdere regress. (FinKN 2026-622)

Saken gjaldt en bilskade som oppstod da sikrede kjørte inn i vegetasjon som stakk ut i kjørebanen. Kaskoforsikringen dekket skaden, men sikrede måtte betale egenandel og fikk bonusreduksjon. Sikrede mente forsikringsselskapet burde ha vurdert å søke regress hos veieier for skadene, og at manglende oppfølging av dette påførte ham et unødvendig tap i form av egenandel og bonustap. Han mente selskapet ikke hadde gjort en forsvarlig vurdering av regressmuligheten. Nemnda tok stilling til om saken i det hele tatt kunne behandles, og kom til at den måtte avvises som grunnløs. Begrunnelsen var at det var klart at forsikringsselskapet ikke hadde noen plikt til å forfølge et eventuelt regresskrav mot veieier på vegne av sikrede. En slik forfølgning er i utgangspunktet en beslutning som ligger til selskapets egen vurdering og ikke noe kunden kan kreve gjennomført. Saken illustrerer at forsikringstakere ikke automatisk kan kreve at selskapet skal forsøke å hente inn utgifter som egenandel og bonustap fra en tredjepart som kan ha medvirket til skaden, selv om det i teorien kunne finnes grunnlag for et slikt krav.