Skade på støttemur og asfaltert vei – plutselig – klagefrist oversittet – fal. § 1-5.

Saksforhold

Sikrede meldte om skade på støttemur og asfaltert vei, og opplyste at skaden antagelig var forårsaket av villbekk som følge av kraftig nedbør. Naturskadetakst viste at store nedbørsmengder var en utløsende faktor, men at støttemuren over tid var svekket av alder, jordpress og vegetasjon, og at veiskaden hadde utviklet seg gradvis. Foretaket avslo dekning under henvisning til at det ikke forelå en naturskade, og at skaden hovedsakelig skyldtes gradvis svekkelse, og at det dermed ikke var noen plutselig skade. Naturskadenemnda fastslo med endelig virkning at det ikke var tale om en naturskade. Sikrede klaget på foretakets avslag og ba om dekning under den ordinære dekningen. Foretaket opprettholdt sitt standpunkt, men tilbød likevel kr 20 000 som en minnelig løsning. Sikrede krevde full dekning under ordinær bygningsforsikring og anførte at skaden var plutselig, mens foretaket bestred dette og viste til manglende dokumentasjon for en plutselig skadehendelse. Foretaket anførte videre at klagefristen var oversittet. Nemnda kom til at informasjonen om klagefristen slik den ble presentert, herunder at foretaket ikke hadde presisert at sikrede måtte benytte naturskadenemnda og Finansklagenemnda parallelt for de to ulike vurderingene, ikke tilfredsstiller kravet i fal. § 1-5 annet ledd annet punktum, og at foretaket derfor ikke kunne påberope seg at meldefristen i fal. § 8-5 annet ledd var oversittet. Nemnda kom videre til at unntaket for alder/svekkelse medførte at skaden på muren ikke var dekket, men at foretaket var ansvarlig for skaden på asfalten.