Finansklagenemnda sak 2026-213

Saken gjaldt en barneforsikring der forsikrede fikk diagnosen lese- og skrivevansker i 2018, uten at det på det tidspunktet var klart at dette ville medføre noen medisinsk invaliditet. Forsikringsselskapet hadde sendt forsikringsdokumenter til forsikringstaker i 2019 og til forsikrede selv i 2021, med meldefristen tydelig fremhevet i forsikringsbeviset. Forsikrede meldte kravet først i 2024, med henvisning til at dysleksien hadde påvirket skolegangen negativt. Selskapet avslo kravet fordi meldefristen etter selskapets syn var oversittet. Spørsmålet for nemnda var om selskapet hadde sannsynliggjort at fristen faktisk var oversittet, og subsidiært om kravet uansett var foreldet. Nemnda pekte på at diagnosen i seg selv ikke nødvendigvis ga grunnlag for noen medisinsk invaliditetsgrad, siden dysleksi uten tilleggsvansker ifølge invaliditetstabellen kan gi mellom 0 og 3 prosent. Forsikrede hadde derfor ingen klar foranledning til å melde kravet tidligere. Nemnda kom til at verken meldefristen eller foreldelsesfristen var oversittet, og ga forsikrede medhold. Saken illustrerer at meldefrister først begynner å løpe når det er rimelig grunn til å tro at man har et erstatningsberettiget krav, ikke nødvendigvis fra diagnosetidspunktet.