Kan barneforsikring avslås fordi barnet ble født for tidlig eller med lav fødselsvekt?

Kort svar

Ja, et forsikringsselskap kan avslå søknad om barneforsikring, eller tilby forsikring med reservasjon, når forholdene rundt fødselen tilsier økt risiko. Men selskapet må ha saklig grunn, jf. forsikringsavtaleloven § 1B-3. Finansklagenemnda prøver om den medisinske dokumentasjonen faktisk viser at barnet tilhører en gruppe med vesentlig økt risiko for sykdom eller uførhet. Er begrunnelsen godt underbygget, får selskapet som regel medhold. Er den løs, eller er saksbehandlingen mangelfull, kan kunden vinne frem.

Et typisk resultat er ikke et endelig nei, men et midlertidig avslag eller et tilbud om dekning med unntak for bestemte tilstander i en observasjonsperiode.

Slik vurderer nemnda

Det er nyttig å skille mellom to helt ulike situasjoner. Den første er tegningen, altså om selskapet i det hele tatt må tilby forsikring, og på hvilke vilkår. Den andre er oppgjøret, altså om selskapet kan avslå et krav mange år senere fordi det ble gitt uriktige helseopplysninger da forsikringen ble tegnet.

Ved tegning gjelder ikke noen ubetinget rett til forsikring. Selskapet kan avslå, men avslaget må være saklig begrunnet i risikoen. Nemnda ser da på hva den fremlagte medisinske dokumentasjonen faktisk viser, og om selskapets vurdering er i tråd med anerkjente medisinske risikovurderinger. I saken om fødselsasfyksi la nemnda vekt på at dokumentasjonen underbygget at barnets Apgar-score etter fem minutter plasserte barnet i en gruppe med vesentlig økt risiko for flere lidelser, og at selskapets linje var i tråd med vurderingene fra Nemnda for helsevurdering (FinKN 2026-851). Det samme resonnementet brukes på andre nyfødtforhold som kan gi forhøyet risiko, for eksempel forhold knyttet til svangerskapslengde og vekt ved fødsel, forutsatt at selskapet kan dokumentere sammenhengen.

Nemnda ser også på hvordan selskapet har behandlet søknaden. Selskapet har alminnelige plikter etter fal. § 1-5, og må blant annet holde kunden orientert. I en sak hvor selskapet purret flere ganger på et legesenter uten å si fra til forsikringstakeren, og deretter avsluttet søknaden, mente nemnda at selskapet hadde forsømt pliktene sine, fordi kunden kunne ha skaffet dokumentasjonen selv (FinKN 2026-633). Nemnda presiserte samtidig at kunden må sannsynliggjøre et økonomisk tap for å få erstatning.

I oppgjørsfasen er det helseopplysningene som avgjør. Er det opplyst åpent om forholdene rundt fødselen, kan selskapet ikke i ettertid si at det ble gitt uriktige opplysninger om nettopp dette. Har foreldrene derimot latt være å nevne utredninger, henvisninger eller oppfølging som var kjent på tegningstidspunktet, kan avkortning bli aktuelt etter fal. §§ 13-2 og 13-3.

Eksempel fra praksis

I saken om fødselsasfyksi søkte en forelder om barneforsikring for et barn som var omtrent en måned gammelt. I helseerklæringen ble det åpent opplyst om fødselsasfyksi med behandlingsbehov og lav Apgar-score. Selskapet avslo søknaden midlertidig, fordi slike funn ga forhøyet risiko for tilstander som ikke nødvendigvis viser seg med en gang. Kunden fikk i stedet tilbud om en annen forsikring med reservasjon for fødselsasfyksi med følgetilstander og epilepsi i en observasjonsperiode. Nemnda mente selskapet hadde saklig grunn, og selskapet fikk medhold (FinKN 2026-851).

Saken viser to viktige poenger. For det første at åpne og korrekte helseopplysninger gjør at kunden slipper diskusjonen om opplysningsplikt senere. For det andre at avslag ofte er midlertidige, slik at det kan være mulig å søke på nytt når observasjonsperioden er over.

Motsatt vei gikk saken der selskapet avsluttet en søknad uten å informere om at legesenteret ikke svarte, og der den midlertidige forsikringen dermed falt bort. Her fikk kunden medhold i at selskapet hadde brutt sine plikter (FinKN 2026-633).

Når selskapet vinner, og når kunden vinner

Selskapet vinner typisk når det kan vise til konkret medisinsk dokumentasjon som knytter barnets tilstand til vesentlig økt risiko (FinKN 2026-851). Selskapet vinner også når foreldrene har svart nei på helsespørsmål til tross for at barnet var under utredning eller oppfølging, og nemnda mener dette er grovt uaktsomt. Det skjedde i en sak der det var opplyst om epilepsi, men ikke om raserianfall, motorisk uro og konsentrasjonsvansker under pågående tverrfaglig utredning, og kravet ble avkortet med 100 prosent (FinKN 2026-781). Tilsvarende der en rekke plager ikke ble nevnt verken ved tegning eller ved senere utvidelse av dekningen (FinKN 2026-630).

Kunden vinner når dokumentasjonen ikke er tydelig nok. I en sak var journalen fra helsestasjonen uklar om plagenes omfang, og nemnda mente selskapet ikke hadde sannsynliggjort uriktige opplysninger ut over en henvisning til hørselsundersøkelse som ikke lenger fremstod aktuell. Forsikringstakeren var ikke mer enn lite å legge til last, og avkortningen falt bort (FinKN 2026-846). Kunden vinner også ved formelle feil, for eksempel der varsel om avkortning bare ble sendt til forsikringstakeren og ikke til den forsikrede som var blitt myndig (FinKN 2026-813).

Vær også oppmerksom på fristene i oppgjøret. Krav om invaliditetserstatning må meldes i tide etter fal. § 18-5, og i en sak kom nemnda til at meldefristen var oversittet fordi den forsikrede måtte ha visst at skaden var varig mer enn ett år før kravet ble meldt (FinKN 2026-865).

Slik klager du

Start med selskapet. Be om en skriftlig begrunnelse for avslaget eller reservasjonen, og be konkret om hvilken medisinsk dokumentasjon og hvilke risikovurderinger selskapet bygger på. Er det snakk om et midlertidig avslag, be om å få vite hvor lang observasjonsperioden er og når du kan søke på nytt.

Får du ikke medhold, kan du klage gratis til Finansklagenemnda. Legg ved helseerklæringen slik den ble fylt ut, selskapets avslag, epikriser og journalnotater fra nyfødtperioden, og all korrespondanse. Nemnda vurderer saken på grunnlag av dokumentene, slik den gjorde i sakene over (FinKN 2026-851 og FinKN 2026-633). Uttalelsene er rådgivende, men følges i praksis ofte av selskapene.

Råd til deg som forsikringskunde

1. Opplys alltid åpent om forhold ved fødselen, som for tidlig fødsel, lav fødselsvekt, asfyksi, Apgar-score, behandling på nyfødtavdeling og planlagt oppfølging. Åpenhet kan gi reservasjon, men fjerner risikoen for avkortning senere (FinKN 2026-851).
2. Sjekk journal og helsekort før du fyller ut helseerklæringen, og nevn også henvisninger og utredninger som ikke har endt i en diagnose. Det er nettopp slike forhold som utløser avkortning (FinKN 2026-781 og FinKN 2026-630).
3. Ta vare på dokumentasjon og korrespondanse, og følg opp selv om selskapet venter på svar fra lege eller helsestasjon (FinKN 2026-633).
4. Be om ny vurdering når en observasjonsperiode er over, og undersøk vilkårene hos flere selskaper før du bytter, siden dekningene kan variere (FinKN 2026-628).
5. Meld krav så snart du forstår at en skade eller sykdom kan gi varig men, slik at du ikke taper retten på grunn av meldefristen (FinKN 2026-865).