Sovnet bak rattet – regress for oppreisningskrav etter en bilulykke – bal. § 12, skl. § 5-2. (FinKN 2026-1095)

Saken gjaldt en bilulykke der en kvinne kom over i motgående kjørefelt og kolliderte med en annen bil, slik at to personer i den andre bilen ble personskadet. Forsikringsselskapet dekket et oppreisningskrav på 50 000 kroner fra de skadelidte under kvinnens ansvarsforsikring, og krevde deretter regress fra henne fordi selskapet mente ulykken skyldtes grov uaktsomhet ved at hun hadde sovnet bak rattet. Kvinnen bestred ikke at hun hadde sovnet, men mente hun ikke hadde fått noe forvarsel og dermed ikke kunne klandres for det som skjedde. Nemnda vurderte bevisene og fant det mest sannsynlig at hun faktisk hadde merket tegn på at hun var for trøtt til å kjøre, eller i alle fall burde tatt hyppigere pauser. På denne bakgrunn ble det ansett grovt uaktsomt å fortsette kjøringen. Nemnda kom derfor til at forsikringsselskapet hadde rett til å kreve regress for hele beløpet, og fant ikke grunnlag for å sette kravet ned. Saken viser at det kan være krevende å bli fritatt for ansvar ved å sovne bak rattet dersom det i ettertid fremstår sannsynlig at det var tegn som tilsa at kjøringen burde vært avbrutt.