Avvik ved bad – utmåling – rimeligste forsvarlige utbedringsmetode – avhl. §§ 4-12 og 4-14. (FinKN 2026-1066)

Saken gjaldt salg av en halvpart av en tomannsbolig for 4,65 millioner kroner. Boligen ble markedsført med gjennomgående meget god standard, og badet hadde fått den beste tilstandsgraden i tilstandsrapporten. Noen år etter overtakelsen oppdaget kjøper avvik ved sisternen og det veggehengte toalettet. Forsikringsforetaket erkjente at det forelå et mangelsansvar, slik at selve ansvarsgrunnlaget ikke var tvistetema. Uenigheten dreide seg i stedet om hvordan prisavslaget skulle beregnes, nærmere bestemt hvilken utbedringsmetode som skulle legges til grunn. Etter avhendingsloven skal utmålingen som hovedregel ta utgangspunkt i den rimeligste forsvarlige måten å utbedre mangelen på, ikke nødvendigvis den metoden kjøper selv foretrekker eller har valgt. Nemnda vurderte de ulike kostnadsoverslagene som var fremlagt og kom til at foretakets beregning bygget på en forsvarlig og rimelig utbedringsmåte, og ga foretaket medhold. Saken illustrerer at selv når ansvar for en mangel er avklart, kan det oppstå egen tvist om beløpet, og at prisavslag ikke automatisk tilsvarer de høyeste innhentede prisoverslagene. For forbrukere er lærdommen at det lønner seg å innhente flere uavhengige kostnadsoverslag og være forberedt på at nemnda vurderer hva som er forsvarlig og rimelig, ikke nødvendigvis det dyreste alternativet.