Asbest i ventilasjonsanlegg – bolig fra 1968 – avhl. §§ 3-1, 3-2, 3-7 og 3-8. (FinKN 2025-903)
- Selskap
- Gjensidige
- Beløp i tvisten
- 6 700 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-1, avhl. § 3-2, avhl. § 3-7, avhl. § 3-8
- Stikkord
- asbest · eternitt · ventilasjonsanlegg · upåregnelighet · byggeskikk
Hva saken handlet om
En enebolig fra 1968 ble solgt for 6,7 millioner kroner og beskrevet som i normal god stand for alderen og godt vedlikeholdt. Etter overtakelsen oppdaget kjøper asbestholdige eternittplater i boligens ventilasjonsanlegg. Kjøper mente dette var en mangel fordi forholdet var upåregnelig og boligen ikke svarte til det som var avtalt. Foretaket avslo kravet og viste til at eternittplater var vanlig brukt i byggeprosjekter på tidspunktet boligen ble oppført, og at forholdet derfor ikke kunne anses upåregnelig for en kjøper av en bolig fra denne perioden. Nemnda ga foretaket medhold og fant at det ikke forelå noen mangel. Saken viser at alder og byggeår har betydning for hva en kjøper må forvente å finne i en eldre bolig. Materialer og løsninger som var vanlige på byggetidspunktet, men som i dag anses uheldige eller helseskadelige, vil ikke nødvendigvis utgjøre en mangel etter avhendingsloven dersom bruken var vanlig praksis den gang. For forbrukere er lærdommen at det ved kjøp av eldre boliger bør tas høyde for at datidens byggeskikk kan inneholde stoffer og løsninger som i dag vurderes annerledes, uten at dette automatisk gir grunnlag for mangelskrav.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig fra 1968 ble solgt for kr 6,7 mill. ved kjøpekontrakt datert 10.11.23. Boligen ble i salgsprospektet beskrevet å være i «normal god stand utfra byggets alder», og det var uttalt at boligen fremsto «som godt vedlikeholdt». I tilstandsrapporten var det opplyst at boligen var oppført i henhold til byggeforskrifter av 1949 og byggeskikk og fagmessig utførelse i 1968. Etter overtakelsen oppdaget kjøper asbestholdige eternittplater i boligens ventilasjonsanlegg. Kjøper anførte at forholdet utgjorde en mangel, bl.a. fordi det var upåregnelig og fordi boligen ikke var i tråd med avtalen. Foretaket avslo kjøpers krav, og viste til at det var vanlig å bruke eternittplater i byggeprosjekter da boligen ble oppført. Forholdet kunne derfor ikke være upåregnelig for kjøper. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga foretaket medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.