Tap ved at bolig som bebos av sikrede ikke kan benyttes – krav om ubeboelige? (FinKN 2025-33)

Saken gjaldt en boligeier som etter en pipebrann krevde erstatning fordi en del av boligen ikke kunne benyttes i den mer enn 13 måneder lange reparasjonsperioden. Han krevde 325 000 kroner, som han mente tilsvarte markedsverdien av den delen av boligen som ikke kunne brukes, og viste til at denne delen var nødvendig for kunstneraktiviteter som var hovedgrunnen til boligkjøpet, og at den kunne anses som en egen enhet. Han anførte også at vilkårene ikke krevde at hele boligen måtte være ubeboelig for at erstatning skulle utbetales, og viste til uklarhetsregelen som støtte for sin tolkning. Forsikringsselskapet avviste kravet med den begrunnelse at boligen ikke var ubeboelig, og pekte på at sikrede ikke hadde hatt noe økonomisk tap siden han ikke måtte flytte ut. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde dokumentert at boligen faktisk ikke kunne benyttes, og la avgjørende vekt på at han hele tiden hadde bodd i boligen gjennom reparasjonsperioden. Saken viser at det stilles konkrete beviskrav til hvor stor del av en bolig som faktisk er ute av bruk før man kan kreve erstatning for redusert bruksmulighet, og at det å fortsatt bo i boligen kan tale mot at kravet om manglende bruksmulighet er oppfylt, selv om enkelte rom har vært midlertidig utilgjengelige.