Tap av øredobb – reell hendelse? – fal. § 8-1 fjerde og femte ledd.

Saken gjaldt et krav om erstatning for tap av en øredobb med anheng, angivelig tapt under en fellesdans i Tyrkia kort tid etter at forsikringen trådte i kraft. Under utredningen oppdaget selskapet at kunden hadde meldt et tilsvarende krav til sitt tidligere forsikringsselskap en drøy måned tidligere, og at samme kvittering var brukt ved begge kravene. Selskapet mente kunden ikke var troverdig og avslo kravet under henvisning til uredelig brudd på opplysningsplikten i skadeoppgjøret. Kunden avviste dette og forklarte at begge hendelsene var reelle, og at hun hadde mistet én øredobb ved hver anledning. Nemnda kom til at saken måtte avvises fordi den reiste bevisspørsmål som ikke egnet seg for nemndas skriftlige behandling. Saken ble derfor ikke realitetsbehandlet. Lærdommen for forbrukere er at nemndsbehandling har begrensninger når det oppstår sterk uenighet om de faktiske forholdene, og at slike saker i stedet kan måtte bringes inn for domstolene dersom partene ikke blir enige. Det er også viktig å kunne dokumentere hendelser og gjenstander med egne kvitteringer og bilder.