Reisegods stjålet fra ulåst bil om natten: får jeg erstatning fra reiseforsikringen?

Kort svar

Hvis du glemmer å låse bilen og reisegods forsvinner om natten, er utgangspunktet at du står svakt. Manglende låsing vil normalt være brudd på en sikkerhetsforskrift i vilkårene, og da kan selskapet redusere eller avslå erstatningen etter forsikringsavtaleloven § 4-8. Samtidig er det ikke automatisk full avkortning. Finansklagenemnda ser konkret på om tyveriet i det hele tatt er sannsynliggjort, om den aktuelle gjenstanden faktisk omfattes av sikkerhetsforskriften, og hvor klanderverdig forholdet er. I en sak om tyveri av bunad fra bil kom nemnda til at tyveriet var sannsynliggjort, at bunaden og skjorten ikke var omfattet av den aktuelle sikkerhetsforskriften, men at 100 prosent avkortning måtte aksepteres for sølvet og smykkene (FinKN 2026-928).

Slik vurderer nemnda

Nemnda går normalt gjennom saken i flere trinn.

Først vurderes om det i det hele tatt foreligger en dekningsmessig hendelse. Du som sikret har bevisbyrden for at det har skjedd et tyveri, og ikke at tingen er mistet, glemt eller forlagt. Selskapene avslår ofte krav nettopp med den begrunnelsen at tyveri ikke fremstår mer sannsynlig enn andre forklaringer, slik det ble anført i saken om bunaden (FinKN 2026-928). Der førte blant annet opplysninger om kameraovervåkning av bilen på bostedsadressen til at nemnda festet lit til sikredes forklaring om at tyveriet skjedde et annet sted. Kravet til sannsynliggjøring er en gjennomgående linje i nemndspraksis på reiseforsikring, og gjelder både ved tyveri og ved sykdom og andre hendelser (FinKN 2026-848, FinKN 2026-671).

Deretter vurderes om tapet er reisegods dekket under reiseforsikringen. I bunadssaken anførte selskapet både at bunaden ikke utgjorde reisegods, og at forsikringen ikke gjaldt tyveri fra bil parkert på sikredes egen bostedsadresse (FinKN 2026-928). Dette er en viktig påminnelse. Reiseforsikringen dekker ikke alt du eier i alle situasjoner, og hvor bilen sto, kan være avgjørende for om hendelsen faller innenfor forsikringen.

Til sist kommer selve sikkerhetsforskriften. Vilkårene har ofte egne regler om hva som kan oppbevares i kjøretøy, og hvordan kjøretøyet skal være sikret. Nemnda leser slike forskrifter nokså presist. I bunadssaken kom nemnda til at bunaden og skjorten ikke var omfattet av den aktuelle sikkerhetsforskriften, mens sølvet og smykkene var det, og at avkortning på 100 prosent måtte aksepteres for disse gjenstandene (FinKN 2026-928). Resultatet ble altså delt, slik at kunden fikk medhold for en del av kravet.

Er det brudd på en sikkerhetsforskrift, følger avkortningen av fal. § 4-8. Vurderingen tar hensyn til hvor stor skyld sikrede har utvist, om bruddet har hatt betydning for at skaden skjedde, og forholdene ellers. Det er dette som gjør at utfallet kan variere fra full erstatning til fullt avslag, selv i saker som umiddelbart ligner hverandre.

Eksempel fra praksis

Saken om bunaden illustrerer godt hvordan slike krav blir behandlet (FinKN 2026-928). Sikrede hentet bunaden i en butikk, var på handletur, og stoppet hos en venninne for å bære varer inn. Dagen etter oppdaget hun at bunaden ikke lå i bilen. Selskapet avviste kravet og pekte på flere selvstendige grunnlag samtidig, nemlig at tyveri ikke var sannsynliggjort, at bunaden ikke var reisegods, at forsikringen ikke gjaldt tyveri fra bil på bostedsadressen, og at det uansett var grunnlag for full avkortning etter sikkerhetsforskriften. Nemnda kom til at tyveriet var sannsynliggjort, at bunaden og skjorten falt utenfor sikkerhetsforskriften, men at sølvet og smykkene måtte avkortes fullt ut.

To andre saker viser hvor formelt slike krav vurderes. I en sak om bagasje som ble destruert av et hittegodskontor, fikk sikrede ikke dekning, blant annet fordi det ikke forelå en transportrelatert irregularitet som kunne gi grunnlag for PIR-rapport (FinKN 2026-724). I en sak om skadet mobiltelefon slo nemnda fast at det er vilkårene som gjaldt på skadetidspunktet som avgjør både egenandel og oppgjørsform, når kunden var tilstrekkelig informert om endringene ved fornyelsen, jf. fal. § 3-3 (FinKN 2026-695).

Når selskapet vinner, og når kunden vinner

Selskapet vinner typisk når bilen sto ulåst over natten, når det som ble stjålet er verdisaker som vilkårene uttrykkelig sier ikke skal oppbevares i kjøretøy, og når tyveriet ikke kan tidfestes eller dokumenteres. Full avkortning kan da stå seg, slik det gjorde for sølvet og smykkene i bunadssaken (FinKN 2026-928). Selskapet vinner også når nødvendig dokumentasjon mangler eller ikke passer situasjonen (FinKN 2026-724).

Kunden vinner oftere når det kan sannsynliggjøres når og hvor tyveriet skjedde, når gjenstanden ikke omfattes av ordlyden i sikkerhetsforskriften, og når bruddet ikke kan sies å ha hatt særlig betydning for tapet. Delvis medhold er ikke uvanlig, fordi nemnda vurderer gjenstandene gruppe for gruppe (FinKN 2026-928).

Slik klager du

Meld skaden til selskapet straks og be om skriftlig begrunnelse for avslaget, med henvisning til hvilket vilkårspunkt og hvilken sikkerhetsforskrift som brukes. Politianmeld tyveriet og ta vare på kvitteringer, bilder, meldinger og eventuelle opptak som kan tidfeste hendelsen. Be selskapet vurdere hver gjenstand for seg, og be om en konkret begrunnelse for avkortningsgraden etter fal. § 4-8. Får du fortsatt avslag, kan du klage skriftlig til Finansklagenemnda etter at selskapets interne klageordning er benyttet.

Råd til deg som forsikringskunde

1. La aldri verdisaker ligge i bilen over natten, og gå ut fra at vilkårene har egne krav til hva som kan oppbevares i kjøretøy (FinKN 2026-928).
2. Sikre bevis raskt, slik som anmeldelse, kvitteringer og opplysninger som kan tidfeste tyveriet, siden bevisbyrden ligger hos deg (FinKN 2026-928, FinKN 2026-848).
3. Les avslaget nøye og sjekk om gjenstanden din faktisk omfattes av den sikkerhetsforskriften selskapet viser til.
4. Sjekk hvilke vilkår som gjaldt på skadetidspunktet, og hvilken informasjon du fikk ved fornyelsen (FinKN 2026-695).
5. Krev delvis oppgjør dersom bare deler av tapet rammes av sikkerhetsforskriften, og bring saken inn for Finansklagenemnda hvis du er uenig.