Mangelfullt saneringsarbeid – krav mot tidligere eiers foretak – fal. §§ 7-2, 8-6 og 21-2. (FinKN 2025-1216)

Saksforhold

Klager kjøpte i 2018 en enebolig hvor det tidligere hadde vært en oljelekkasje fra en oljetank i husets sokkeletasje. Lekkasjen ble sanert i 2011 i regi av selgers foretak. I 2022, under oppussingsarbeider, oppdaget klager parafinlukt i kjelleren. Undersøkelser viste forhøyede verdier av alifatiske hydrokarboner og indikasjoner på at forurensede masser ikke var fjernet ved saneringen i 2011. Kostnadene for ny sanering ble anslått til om lag kr én million. Klager anførte at tidligere saneringsarbeid ble utført ufagmessig, og at dette ga krav på dekning under tidligere eiers forsikring. Klager viste til fal. §§ 7-1 og 7-2 om direktekrav, og gjorde videre gjeldende at foretaket hadde brutt sin plikt etter fal. § 21-2 ved å unnlate å påse at saneringen ble tilfredsstillende utført. Klager anførte også ansvar etter alminnelig culpa, arbeidsgiveransvar etter skadeerstatningsloven § 2-1 og på ulovfestet objektivt grunnlag. Klager bestred videre at kravet var foreldet, da mangelen først ble oppdaget i 2022. Foretaket bestred ansvar og gjorde gjeldende at klager ikke kunne rette direktekrav under tidligere eiers forsikring, da skaden inntraff før eierskiftet, samt at ethvert krav uansett var foreldet etter fal. § 8-6. Foretaket viste videre til at saneringen ble utført av et eksternt firma, og at det derfor ikke forelå ansvar etter fal. § 21-2, culpa, arbeidsgiveransvar eller objektivt grunnlag. Nemnda kom til at klager ikke hadde noe krav mot selgerens bygningsforsikring, og viste til at medforsikring etter fal. § 7-2 forutsatte at forsikringstilfellet var oppstått etter at klager hadde overtatt eiendommen. Nemnda kom videre til at kravet uansett var foreldet og at det ikke forelå noe ansvarsgrunnlag for foretaket.