Mangelfullt saneringsarbeid – unntak for kontraktsansvar? (FinKN 2025-1215)

Saksforhold

Klager kjøpte i 2018 en enebolig hvor det tidligere hadde vært en oljelekkasje fra en oljetank i husets sokkeletasje. Lekkasjen ble sanert i 2011 i regi av tidligere eiers foretak. I 2022, under oppussingsarbeider, oppdaget klager parafinlukt i kjelleren. Undersøkelser viste forhøyede verdier av alifatiske hydrokarboner og indikasjoner på at forurensede masser ikke var fjernet ved saneringen i 2011. Kostnadene for ny sanering ble anslått til om lag kr én million. Klager anførte at saneringsarbeidet B utførte i 2011, på oppdrag fra tidligere eiers foretak, var mangelfullt og ufagmessig. Klager gjorde gjeldende både uaktsomhet og objektivt ansvar for arbeidet, og anførte at B’s ansvarsforetak kunne holdes ansvarlig etter fal. § 7-6, jf. prinsippene i skadeserstatningsloven § 4-2. Klager gjorde også gjeldende at kravet var reist som skadelidende tredjepart utenfor kontraktsforhold og derfor ble foreldet tidligst tre år etter at de fikk nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige, jf. foreldelsesloven §§ 2 og 3, jf. § 9. Klager anførte at slik kunnskap først forelå etter rapportene fra R og Tryg i oktober/november 2022, og at kravet dermed ikke var foreldet. Foretaket bestred ansvar og gjorde gjeldende at kravet var foreldet. Nemnda kom til at foretaket ikke var ansvarlig under sikredes ansvarsforsikring, og viste til at grunnlaget for erstatningskravet knyttet seg til arbeid som var omfattet av kontraktsansvaret.