Brannskadeskjønn – gyldig?

Saksforhold

Det oppsto brann i sikredes enebolig. Det ble avholdt brannskadeskjønn, og foretaket utbetalte erstatning i tråd med dette skjønnet. Sikrede hadde innsigelser til skjønnet og mente bl.a. at boligen ikke lot seg rehabilitere som forutsatt i skjønnet med "sanering" og forsegling av røyk og vann-/fuktskader. Sikrede hevdet skjønnsmennene ikke avdekket fukten i huset selv om det var det vesentlige i skadeomfanget i tillegg til røyklukt. Han opplevde at han selv ble nektet tilgang til boligen i påvente av skjønnsprosessen, som tok lang tid, samt at skaden ble større for hver dag pga. mye dårlig vær. Sikrede hevdet videre at boligen ble totalskadd, og at han måtte få erstatning tilsvarende byggets gjenoppføringspris. Han kontaktet tre store firmaer, men ingen ville påta saneringsarbeidet som forutsatt i skjønnsrapporten, og i tillegg bekreftet firma S. i en uttalelse at det måtte oppføres ny bolig pga. skadene. Foretaket hevdet at boligen ikke var totalskadd, idet skjønnsmennene vurderte at det var betydelige gjenverdier i bygningskonstruksjonen. Foretaket bemerket at skjønnet var bindende for partene, og hevdet sikrede ikke hadde fremlagt dokumentasjon på at skadeomfanget relatert til brannen avvek fra det skjønnsmennene la til grunn for sitt skjønn. Det viste også til tilleggskjønnet hvor det ble konkludert med at det ikke var grunnlag for noe tillegg, og videre at det var sikrede, og ikke foretaket, som var ansvarlig for å sikre bygningen etter at skjønnet var satt. Nemnda kom til at det ikke var dokumentert forhold som medførte at skjønnet ikke var bindende for partene.