Skjønn – verdifastsettelse.

Saken gjaldt en eierseksjon i et sameie som ble totalskadet etter et stort leirskred. Forsikringsselskapet engasjerte en takstmann til å beregne markedsleie og verdier for de ulike leilighetene, og skaden ble til slutt gjort opp gjennom skjønn. Skjønnet fastsatte husleietap til 16 000 kroner per måned og leilighetens omsetningsverdi før skaden til 6 450 000 kroner. Sikrede mente skjønnet bygget på feil grunnlag, blant annet at markedsleien var satt for lavt og at boligens kvaliteter ikke var tilstrekkelig hensyntatt ved fastsettelse av omsetningsverdien. Selskapet mente skjønnet var bindende og ikke kunne overprøves av nemnda. Nemndas flertall var enig med selskapet i at skjønnet var bindende for både husleietapet og omsetningsverdien. Dette innebærer at når partene har avtalt skjønn som metode for å fastsette erstatningens størrelse, vil resultatet normalt ikke kunne overprøves i ettertid, selv om den ene parten er uenig i skjønnsmennenes vurderinger og metode. Lærdommen for forbrukere er at skjønnsordningen er ment å gi en endelig avklaring av verdispørsmål, og at det derfor er viktig å ivareta egne interesser aktivt underveis i skjønnsprosessen, siden mulighetene for å angripe resultatet i etterkant er begrensede.