Fall på isen – div. plager – akuttsymptomer – forenelighet - årsakssammenheng – unntak i vilkår.

Saken gjaldt en kvinne som falt på isen og senere fremmet krav om erstatning for ulike kroppslige plager. I journalen fra legebesøk to dager etter fallet var det bare notert nakkeplager, mens hofte- og nakkeplager først ble nevnt hos kiropraktor femten dager senere. Forklaringen om hvilke plager hun hadde ble endret flere ganger etter hvert som saken utviklet seg, og til slutt omfattet kravet plager i skulder, nakke, hofte, kne og ankel. Selskapet innhentet en vurdering fra rådgivende lege som konkluderte med at årsakssammenheng mellom fallet og plagene ikke var sannsynliggjort. Nemnda la vekt på at det ikke forelå noen sakkyndig erklæring som bekreftet en slik sammenheng, og at de øvrige opplysningene i saken heller ikke ga grunnlag for å konkludere med sannsynlig årsakssammenheng. Selskapet fikk derfor medhold i avslaget. Saken viser betydningen av å dokumentere skader og symptomer tidlig og konsistent etter en ulykke, siden mangel på samsvar mellom tidlige journalnotater og senere forklaringer kan svekke troverdigheten til et krav og gjøre det vanskelig å bevise årsakssammenheng.