Takstansvar – uriktige opplysninger i tilstandsrapporten? – er tapet lavere enn egenandelen? (FinKN 2022-496)
- Selskap
- Tryg
- Beløp i tvisten
- 50 000 kr
- Stikkord
- takstansvar · tilstandsrapport · varmekabler · egenandel · økonomisk tap
Hva saken handlet om
En takstmann utarbeidet en tilstandsrapport i forbindelse med salg av en enebolig, hvor det ble opplyst at boligen hadde varmekabler på baderommene. Etter salget oppdaget kjøperen flere feil ved baderommene, blant annet at det ene badet hadde defekte varmekabler og det andre ikke hadde varmekabler i det hele tatt. Kjøperen mente takstmannen hadde opptrådt uaktsomt ved ikke å oppdage og beskrive disse forholdene korrekt i rapporten. Selskapet avviste ansvar, blant annet under henvisning til begrensninger i takstmannens oppdrag, og anførte at et eventuelt økonomisk tap uansett lå under den avtalte egenandelen. Nemnda tok stilling til om de uriktige opplysningene om varmekabler hadde påført kjøperen et økonomisk tap som oversteg egenandelen på 50 000 kroner. Nemnda fant at det ikke var sannsynliggjort at tapet var større enn dette beløpet, og selskapet ble derfor gitt medhold.
Saken viser at selv om det påvises feil i en tilstandsrapport, er det ikke automatisk grunnlag for erstatning. Det må også sannsynliggjøres at feilen har medført et økonomisk tap som overstiger avtalt egenandel.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
I forbindelse med salget av en enebolig fra 1973 ble sikrede (takstmann) engasjert til å utarbeide en tilstandsrapport. I tilstandsrapporten skrev takstmannen at "Boligen har varmekabler på baderommene (…)", og badene ble ellers vurdert til tilstandsgrad (TG) 2. Etter salget oppdaget klager (kjøper) flere feil ved baderommene, samt at det ene baderommet hadde defekte varmekabler, og at det andre ikke hadde varmekabler i det hele tatt. Klager anførte at sikrede hadde opptrådt uaktsomt ved utarbeidelsen av tilstandsrapporten. Det ble vist til at sikrede skulle ha bemerket feilene i sin rapport, og at beskrivelsen av varmekablene på begge bad var uriktige. Selskapet avviste ansvar og viste til begrensninger i takstmannens mandat, og at et eventuelt økonomisk tap for klager uansett var under egenandelen. Nemnda kom til at det ikke var sannsynliggjort at de gale opplysningene om varmekablene hadde påført klager et økonomisk tap som oversteg sikredes egenandelen på kr 50 000.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.