Brannskade – utleie – avkortning - fal. §§ 4-2, 4-6 og 4-14.

Saken gjaldt brann på gårdsbygninger som var utleid til en bedrift som brukte dem som bolig for unge vanskeligstilte personer. En beboer tente på en av bygningene, som medførte at flere boliger ble totalskadet. Selskapet avkortet erstatningen med 40 prosent fordi sikrede ikke hadde opplyst om utleieforholdet, og mente dette innebar en risikoendring. Sikrede krevde full erstatning og anførte både at det ikke var grunnlag for avkortning og at selskapet ikke hadde fulgt de formelle kravene til varsling ved avkortning. Nemnda kom til at selskapet hadde mistet retten til å påberope seg bestemmelsen om endret risiko fordi denne ikke var nevnt i vedtaksbrevet til sikrede, noe som er et formkrav etter loven. I tillegg fant nemnda at avkortning uansett ikke kunne skje fordi utleieforholdet allerede var etablert da forsikringsavtalen sist ble fornyet, og det derfor ikke forelå noen endring av risikoen i lovens forstand. Sikrede fikk dermed medhold i at avkortningen ikke var berettiget. Saken viser at forsikringsselskaper må være nøyaktige med å angi riktig lovhjemmel når de begrunner avslag eller avkortning, og at forbrukere bør sjekke om formelle krav er fulgt.