Beregning av husleietap

Saken gjaldt uenighet om beregningen av husleietap etter en fukt- og soppskade i en utleid leilighet. Leieboeren flyttet ut da skadene ble oppdaget, og det ble senere fastslått at skadene skyldtes en håndverkerfeil. Selskapet dekket følgeskadene av håndverkerfeilen, men ikke selve den underliggende skadeårsaken, og utbetalte erstatning for tapt leieinntekt i fem måneder. Sikrede mente reparasjonstiden var lengre og krevde ytterligere erstatning for husleietap utover disse fem månedene. Selskapet la frem en takstmanns vurdering som anslo reparasjonstiden for følgeskaden til kun to måneder, altså kortere enn det som allerede var kompensert for. Nemnda vurderte det fremlagte grunnlaget og kom til at sikrede ikke hadde dokumentert et krav om ytterligere erstatning utover det som allerede var utbetalt. Saken viser at erstatning for tapte leieinntekter normalt beregnes ut fra hvor lang tid det tar å reparere de skadene som faktisk dekkes av forsikringen, og at det er sikrede som må sannsynliggjøre at reparasjonstiden er lengre enn det selskapet legger til grunn. Det er også viktig å merke seg skillet mellom selve skadeårsaken og følgeskadene, ettersom disse kan behandles ulikt i oppgjøret.