Barne- og ungdomsforsikring – metabolsk tilstand – genpolymorfisme – sykdom – vmi.

Saken gjaldt en barne- og ungdomsforsikring der forsikrede hadde en metabolsk tilstand forårsaket av genpolymorfisme. Denne tilstanden gjorde at legemidler kunne virke dårligere, at lokalbedøvelse kunne svikte, og at forsikrede kunne bli syk av enkelte medisiner. Det sentrale spørsmålet var om tilstanden ga rett til utbetaling for varig medisinsk invaliditet (vmi) etter forsikringsvilkårene. Selskapet mente tilstanden ikke var en sykdom, men heller et grunnlag for tilpasset medisinering, og at den uansett ikke medførte noen vmi. Nemnda pekte på at det er forsikrede som må bevise at vilkårene for utbetaling er oppfylt. Siden det ikke forelå noen sakkyndig erklæring som konkret vurderte invaliditetsgraden, kunne nemnda ikke fastslå at det forelå en vmi på minst 1 prosent. Selskapet fikk derfor medhold. Saken illustrerer at det ikke er nok å påvise en medisinsk tilstand for å få utbetalt forsikring. Den som krever erstatning må også fremlegge dokumentasjon, typisk i form av en sakkyndig vurdering, som viser hvilken invaliditetsgrad tilstanden faktisk medfører. Uten slik dokumentasjon vil kravet normalt ikke føre frem, uansett hvor spesiell eller sjelden den underliggende tilstanden er.