Erstatningsoppgjør etter vannskade.

Saken gjaldt en vannskade på sikredes bolig som selskapet erkjente dekning for. Etter dette oppsto det uenighet mellom partene om feil begått under utbedringsarbeidet, lang saksbehandlingstid og omfanget av dekningsmessige arbeider. Sikrede fremmet flere krav knyttet til økonomisk tap og merarbeid som følge av selskapets håndtering og feil hos kontraktsmedhjelpere. Selskapet avslo kravene og mente de dreide seg om alminnelig eierbesvær som ikke ga grunnlag for ytterligere erstatning. Nemnda tok ikke stilling til realiteten i tvisten, men avviste saken av bevismessige hensyn. Det innebærer at nemnda mente saken reiste faktiske spørsmål som ikke lot seg avklare tilstrekkelig gjennom den skriftlige behandlingen nemnda normalt bygger på. For vanlige forbrukere illustrerer saken en viktig begrensning ved klageordningen: nemnda er best egnet til å avgjøre saker der faktum er noenlunde klart og udiskutabelt, mens saker med komplekse og omtvistede hendelsesforløp, mange delkrav og motstridende forklaringer om hva som faktisk skjedde under utbedringen, kan være vanskelige å få avgjort der. I slike tilfeller kan forbrukeren måtte gå til domstolene for å få saken fullt overprøvd, siden domstolene har bedre verktøy for bevisføring, som vitneavhør og sakkyndige.