Lekkasje fra takterrasse — vanninntrenging gjennom utett bygning. (FinKN 2018-088)

Saken gjaldt en vannlekkasje fra en takterrasse i et sameie som førte til skade på en underliggende leilighet. Selskapet avslo dekning fordi vilkårene unntok vanninntrenging gjennom utett bygning. Sikrede argumenterte for at et tett sluk på takterrassen hadde skapt en bassengeffekt, slik at vannet fløt over membrankanten og ned i bygningen, og at dette måtte anses som plutselig vanninntrenging fra terreng eller grunn med vannspeil over laveste gulv, en dekningsmessig hendelse etter vilkårene. Nemnda vurderte de tekniske omstendighetene og kom til at skaden falt utenfor forsikringsdekningen, og ga selskapet rett i avslaget. Avgjørelsen illustrerer hvor viktig det er å lese vilkårenes definisjoner nøye, særlig grensen mellom dekningsmessig vanninntrenging fra grunn og unntatt vanninntrenging gjennom utette bygningsdeler som tak og membraner. For forbrukere er lærdommen at årsaksforholdet bak en vannskade er avgjørende for om skaden dekkes, og at det kan være krevende å bevise nøyaktig hvordan vannet har kommet inn i bygningen. Saken viser også at tekniske forklaringer som bassengeffekt ikke automatisk fører til dekning dersom vilkårene har klare unntak for vanninntrenging gjennom bygningskonstruksjonen selv.