Uenighet om omfang av vannskadeoppgjør mot Fremtind avvist av nemnda

En vannlekkasje fra en varmtvannsbereder i et utleiebygg utløste en langvarig strid mellom en huseier og Fremtind Forsikring om hvor mye selskapet skulle dekke av utbedringskostnadene. Selskapet bekreftet at skaden i utgangspunktet var dekket av forsikringen, men partene kom ikke til enighet om selve oppgjøret.

Sikrede mente erstatningen var for lav og krevde mer penger til utbedring av rør, ventilasjon og elektrisk arbeid. Han hevdet at både takstmannen og skadesaneringsfirmaet hadde pålagt ham løsninger han ikke ønsket, og at han nå satt igjen med regningen for arbeid han ikke hadde bedt om. I tillegg krevde han erstatning for tapt husleie, siden en leietaker flyttet ut fordi utbedringen trakk ut i tid.

Fremtind avviste kravet om ytterligere erstatning og viste til en takstmanns vurdering om at kravene i stor grad gjaldt oppgraderinger av bygningen utover det som fantes før skaden. Selskapet mente altså at sikrede ønsket en bedre standard enn den som var skadet, og at dette ikke var forsikringens ansvar å dekke.

Finansklagenemnda tok ikke stilling til hvem som hadde rett i den konkrete uenigheten om skadeomfang og kostnader. Nemnda kom i stedet til at saken måtte avvises, fordi bevissituasjonen var for uklar til å kunne avgjøres på grunnlag av skriftlig saksbehandling alene. Med sprikende vurderinger fra fagfolk og uenighet om de faktiske forholdene, fant nemnda det ikke forsvarlig å ta stilling til tvisten.

Saken illustrerer at nemnda ikke alltid kan løse kompliserte spørsmål om skadeomfang og årsakssammenheng når partene er dypt uenige om fakta. For andre forsikringskunder viser saken også at grensen mellom reparasjon og oppgradering ofte skaper konflikt i forsikringsoppgjør, og at god dokumentasjon underveis i en utbedringsprosess kan være avgjørende dersom en tvist senere skal vurderes.

Les hele avgjørelsen fra Finansklagenemnda.