Kjeller uten godkjent rømningsvei var ikke mangel, mener nemnda

En enebolig fra 1932 ble solgt våren 2022 for 9,4 millioner kroner. Kjelleretasjen var innredet, men var i utgangspunktet kun godkjent som tilleggsdel og ikke for varig opphold. Dette fremgikk av tilstandsrapporten, der det også ble presisert at kjøper overtok risikoen og kostnadene knyttet til dette forholdet.

I tilstandsrapporten var kjelleren omtalt som «bodareal» under punktet om lovlighet, og trappen ned til kjelleren fikk tilstandsgrad 2 med en merknad om at den var «noe brattere enn anbefalt». Da kjøperen senere skulle selge boligen videre, kom det frem i en ny tilstandsrapport at kjellertrappen ikke var godkjent som rømningsvei fra kjelleren.

Kjøperen mente dette var en mangel som ikke var godt nok opplyst ved kjøpet, og at det var upåregnelig at kjelleren av den grunn ikke kunne godkjennes som hoveddel i boligen. Selskapet, som representerte selgerens eierskifteforsikring, avviste kravet. Selskapet viste til at kjøperen allerede var kjent med avvikene ved trappen gjennom tilstandsrapporten, og at kjelleretasjen uansett aldri hadde vært søkt godkjent for varig opphold.

Finansklagenemnda kom til at det ikke forelå noen mangel ved boligen, og ga selskapet medhold. Nemnda la vekt på at opplysningene i tilstandsrapporten, selv om de var forsiktig formulert, var tilstrekkelig tydelige til at kjøperen burde ha forstått risikoen knyttet til bruken av kjelleren.

Saken illustrerer at opplysninger i en tilstandsrapport kan være tilstrekkelige for å informere en kjøper om forhold som senere får praktiske konsekvenser, selv om de ikke er formulert som en direkte advarsel. Boligkjøpere oppfordres derfor til å lese slike opplysninger grundig og eventuelt undersøke nærmere før de legger inn bud.

Les hele avgjørelsen fra Finansklagenemnda.