Rotteskader – motstridende takstrapporter – skadeutvikling før forsikringstiden.

Saken gjaldt uenighet om erstatning for rotteskader i en bolig, der sikrede først oppdaget rotter i 2023 og deretter nye skader i 2025. Selskapet utbetalte kun 4/10 av kravet fordi skadene ifølge takstvurdering hadde utviklet seg over minst ti år, mens sikrede bare hadde vært forsikret hos selskapet i fire år. Sikrede krevde full erstatning og viste til at tre ulike takstrapporter ikke var samstemte om utviklingstiden, og mente skadene fra 2025 ikke hadde sammenheng med de tidligere skadene fra 2023. Selskapet mente rapportene i realiteten samsvarte om en minstetid for utviklingen, og la størst vekt på vurderingen fra det spesialiserte skadedyrfirmaet fremfor den alminnelige takstmannen, som for øvrig hadde vært til stede under samme befaring. Nemnda konkluderte med at sikrede ikke hadde krav på ytterligere erstatning. Avgjørende var at nemnda fant grunnlag for å legge mest vekt på den spesialiserte vurderingen av skadeutviklingen, som understøttet selskapets forholdsmessige avkortning basert på hvor lenge forsikringsforholdet hadde vart sammenlignet med skadens utviklingstid. Saken viser at ved langvarige skadeprosesser som rotteskader, kan forsikringsselskapet redusere erstatningen forholdsmessig dersom skaden har utviklet seg over lengre tid enn forsikringsforholdet har vart.