Mangelfull lydisolasjon – avvisning. (FinKN 2026-775)

Saken gjaldt en halvpart av en tomannsbolig fra 1958, solgt for 4,05 millioner kroner. Etter overtakelse oppdaget kjøper at lydisolasjonen mellom boenhetene ikke oppfylte kravene som gjaldt da boligen ble oppført, selv om den tilfredsstilte dagens krav. Kjøper mente dette utgjorde en mangel fordi opplysningene i salgsdokumentene ga en forventning om at boligen var lydisolert i samsvar med kravene på byggetidspunktet. Foretaket avslo kravet og viste til at lydisolasjonen ikke var i strid med kravene som gjaldt på salgstidspunktet. I tilstandsrapporten var innvendige overflater og etasjeskille gitt beste tilstandsgrad, og det var opplyst om nyere overflater. Nemndas flertall fant at saken reiste bevisspørsmål og tekniske vurderinger som ikke egnet seg for skriftlig behandling i nemnda, og saken ble derfor avvist uten realitetsbehandling. Det var dissens i nemnda. For forbrukere illustrerer saken at ikke alle tvister om boligens tekniske standard kan avgjøres i klageordninger basert på skriftlig saksbehandling, og at kompliserte tekniske spørsmål som lydisolasjon kan kreve grundigere bevisføring, for eksempel gjennom domstolsbehandling.