Advokatansvar – uaktsomhet ved å unnlate å søke om voldsoffererstatning?

Saksforhold

Sikrede var oppnevnt som bistandsadvokat for klager i forbindelse med en sedelighetssak. Saken ble henlagt på bevisets stilling 20.6.22. Klager meddelte først sikrede at hun ønsket å søke om voldsoffererstatning. Sikrede startet deretter, høsten 2022, arbeidet med å utforme slik søknad. Klager sendte så sikrede en e-post 4.1.23 som sikrede oppfattet som at klager hadde ombestemt seg og avsluttet derfor saken. Søknad om voldsofferstatning ble ikke sendt innen preseptorisk frist. Klager henvendte seg senere på ny til sikrede med forespørsel om oppdatering av saken og fikk da beskjed om at søknad ikke var sendt. Klager klaget sikrede inn for Advokatnemnda, der sikrede ble funnet å ha opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.2, og for dette meddelt kritikk. Klager meldte så inn et erstatningskrav under sikredes ansvarsforsikring og anførte at sikrede hadde opptrådt uaktsomt ved å ikke sende søknad om voldsoffererstatning. Klager anførte prinsipalt at hun ville ha blitt tilkjent oppreisning på kr 250 000 fra kontoret for voldsoffererstatning for forsettlig å ha blitt utsatt for voldtekt ved at hun var ute av stand til å motsette seg handlingen på grunn av søvn/rus, jfr. voldserstatningsloven (vol.) § 1 og § 7. Subsidiært anførte klager at hun ville mottatt erstatning tilsvarende oppreisning for seksuell handling uten samtykke, og utfra en individuell og skjønnsmessig vurdering ville korrekt oppreisningserstatning i denne saken vært kr 80 000. Foretaket avslo kravet og anførte at beviskravene for å ha krav på voldserstatning ikke var oppfylt. Foretaket anførte videre at det heller ikke var grunnlag for erstatning tilsvarende utbetalt oppreisningserstatning for seksuell handling uten samtykke. Foretaket anførte at det ikke kunne se at det var klart sannsynliggjort at klager hadde vært utsatt for en seksuell handling uten at hun hadde samtykket til dette. Nemnda kom til at saken måtte avvises av bevismessige hensyn.