Feil ved bad – nytt/oppgradert i 2018 – risikoopplysninger – takstansvar – (tidl.) avhl. §§ 3-7 og 4-12. (FinKN 2026-638)
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 6 100 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 4-12
- Stikkord
- bad · fuktskade · takstansvar · risikoopplysninger · håndverkerfeil
Hva saken handlet om
En tomannsbolig fra 1998 ble solgt som den er for 6,1 millioner kroner. Ved salget ble det opplyst om et nytt eller oppgradert bad fra 2018, delvis utført som egeninnsats med hjelp fra fagfolk. Overflater fikk tilstandsgrad 2, mens membran, tettesjikt og sluk ble gitt tilstandsgrad 1, uten tegn til fukt eller andre symptomer. Tre år etter overtakelsen oppdaget kjøper lekkasje på badet som skyldtes håndverkerfeil, blant annet manglende mansjett, løs flis og feil fallforhold. Foretaket avslo kravet med henvisning til risikoopplysningene som var gitt. Nemnda kom likevel til at selgers takstmann hadde gitt mangelfulle opplysninger om badets tilstand, og ga kjøper medhold. Saken viser at en takstmanns beskrivelse av arbeid som «oppgradert» eller «nytt» kan skape en forventning om fagmessig standard som ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten, og at ansvaret for slike unøyaktigheter kan ramme selgersiden selv når det ikke var synlige tegn til feil på befaringstidspunktet. For kjøpere er poenget at fravær av synlige symptomer ikke alltid betyr fravær av skjulte feil, og at takstrapportens ordvalg kan få betydning i en senere tvist.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En tomannsbolig oppført i 1998 ble solgt «som den er» for kr 6,1 mill. og overtatt av kjøper den 10.3.21. Det var ved salget opplyst om «Flislagt bad fra 2018». Selger opplyste om faglært og ufaglært arbeid på badet, og om «nytt bad» i 2018. Takstmannen opplyste om «oppgradert bad» i 2018 som egeninnsats med hjelp fra fagfolk. Overflater ble gitt TG 2, og det ble opplyst at det ikke var tilstrekkelig fall til sluk, men at våtrom ikke bar preg av ufagmessig utførelse. Det var ikke symptomer på fuktskader/sprekker/bom i flis. Membran, tettesjikt og sluk ble gitt TG 1. Kjøper reklamerte i 2024 over lekkasje på badet som følge av håndverkerfeil, herunder manglende mansjett, løs flis og manglende fallforhold. Foretaket avslo kjøpers krav under henvisning til risikoopplysningene gitt ved salget. Nemnda kom til at selgers takstmann ga mangelfulle opplysninger, og ga kjøper medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.