Brannskadeskjønn – dekke faktiske utgifter – tidspunkt for fastsettelse av markedsverdi og «normal reparasjonstid» – renter?

Saksforhold

Sikredes bolig ble totalskadd i brann 31.8.24 og det forelå bygningsskadeskjønn 21.11.24. Etter at saken var ferdig etterforsket, bekreftet foretaket 30.4.25 dekning og ba henne opprette en byggekonto, slik at det kunne utbetale første del av erstatningen. Sikrede oppga en ordinær brukskonto og hevdet banken ikke tilbød egen byggekonto, mens foretaket fastholdt at slik konto var nødvendig. Dette førte til en del korrespondanse mellom parten, og også med banken/pantehaver, og foretaket informerte sikrede først 25.7.25 om at det hadde utbetalt erstatning for nedgangen i boligens økonomiske verdi til byggekonto. Utgifter til riving/rydding ble heller ikke utbetalt før 30.7.25 fordi det ikke hadde fremgått av fakturaen sikrede hadde sendt fra rivningsfirmaet at dette var oppført i mva-registeret. Foretaket refunderte utgiften til riving/rydding basert på fastsatt beløp i skjønnet, mens sikrede hevdet foretaket måtte dekke hennes faktiske utgifter som var høyere. Dette ble avvist av foretaket som hevdet sikrede var bundet av skjønnet. Sikrede hevdet også at foretaket, pga. sen utbetaling av erstatningen, måtte fastsette boligens omsetningsverdi ut fra markedsnivået sommeren 2025, samt at «normal reparasjonstid» måtte regnes fra 31.8.25 med tanke på husleiedekning. Foretaket avviste dette, viste igjen til at sikrede var bundet av skjønnet, og at vilkårene tilsa at «normal reparasjonstid» skulle beregnes fra skadetidspunktet. Sikrede hevdet hun hadde krav på renter for erstatningen og utgiftene frem til dette ble utbetalt, men foretaket hevdet sikrede ikke hadde krav på renter for utgiftene det hadde refundert. For erstatningen for nedgangen i boligens økonomiske verdi, hevdet det sikrede ikke hadde krav på renter i perioden 4.5.25–29.7.25, jf. fal. § 8-4 fjerde ledd, som tilsa at sikrede ikke hadde rett på renter for tapt tid som følge av sikredes forsømmelse av å gi foretaket opplysninger iht. § 8-1 første ledd. Sikrede bestred at hun hadde forsømt denne plikten. Nemnda kom til at foretakets erstatningsoppgjør var korrekt.