Råteskade – erstatningsoppgjør – tilkomstutgifter – skadebegrensende tiltak. (FinKN 2026-45)

Saken gjaldt en råteskade i taket på et hus, oppdaget etter langvarige lekkasjer. Takstmann anslo at skaden hadde utviklet seg over 25 år, og foretaket dekket derfor kun 40 prosent av kostnadene, tilsvarende den perioden sikrede hadde vært forsikret hos selskapet. Sikrede mente at foretaket i tillegg burde dekke kostnader til stillas og tildekking av taket med plast, blant annet fordi det gikk med 16 timer til dette arbeidet. Foretaket avviste dette og mente slike tilkomstkostnader var en del av vanlig vedlikehold ved utbedring av skadeårsaken, og at vilkårene ikke ga grunnlag for å dekke timebruk til tildekking. Nemnda ga foretaket medhold og fant ingen grunnlag for ytterligere erstatning utover det som allerede var tilbudt. Saken illustrerer at forsikringsselskaper normalt bare dekker den delen av en skade som har oppstått i deres egen forsikringsperiode, når skaden har utviklet seg over lang tid, ofte kalt fordelingsprinsippet. Den viser også at ikke alle kostnader knyttet til tilkomst og midlertidige tiltak nødvendigvis dekkes, selv om de oppstår i forbindelse med utbedringsarbeidet. For forbrukere er det viktig å være klar over at langvarige skader ofte fordeles forholdsmessig mellom forsikringsperioder, og at det kan lønne seg å avklare dekning av tilleggskostnader med selskapet før man iverksetter tiltak.