Råteskader – fordelingsprinsippet – vesentlig samme stand – advokatkostnader. (FinKN 2026-43)

Saken gjaldt fukt- og råteskader i gulvkonstruksjonen i en matbod, der skadeutviklingen ble anslått til mellom 12 og 16 år. Foretaket aksepterte å dekke 20 prosent av det opprinnelige kostnadsoverslaget på 55 000 kroner, tilsvarende den andelen av skaden som hadde utviklet seg i selskapets forsikringstid. Sikrede innhentet senere egne pristilbud og en ny takst med langt høyere kostnadsoverslag, og krevde at foretaket skulle dekke 20 prosent av disse høyere beløpene, samt advokatutgifter. Foretaket tilbød en noe høyere dekning for skader i blindkjelleren og frafalt egenandelen, men avviste å dekke advokatutgifter fordi sikrede burde ha kontaktet selskapet direkte da nytt skadeomfang ble oppdaget, i stedet for å engasjere advokat og egen takstmann. Nemnda ga foretaket medhold på begge punkter. Saken viser at erstatning for skader som har utviklet seg over lang tid normalt fordeles etter hvor stor del av skadeutviklingen som har skjedd i det aktuelle forsikringsselskapets ansvarsperiode. Den viser også at det kan lønne seg å ta kontakt med forsikringsselskapet før man selv engasjerer advokat eller ny takstmann, siden slike kostnader ikke nødvendigvis dekkes i etterkant.