Kontantoppgjør – fratrekk for arbeidspenger – fal. § 6-1. (FinKN 2026-422)

Saken gjaldt uenighet om erstatningsutmålingen etter en skade på en bil dekket av kaskoforsikring. Partene ble enige om et kontantoppgjør i stedet for reparasjon, og forsikringsselskapet la til grunn en fastsatt takst, men trakk fra halvparten av det som ble omtalt som arbeidspenger. Sikrede krevde full erstatning og mente at et slikt standardisert fratrekk ikke kunne gjøres uten at det gjenspeilte en faktisk kostnadsbesparelse i den konkrete saken. Selskapet viste til at det hadde grunnlag i forsikringsvilkårene for å gjøre et slikt fratrekk uavhengig av hva den faktiske besparelsen faktisk var. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde krav på ytterligere erstatning utover det som allerede var utbetalt. Avgjørelsen bygger på at selskapets vilkår ga grunnlag for fratrekket, uavhengig av om det forelå en konkret dokumentert besparelse i akkurat dette tilfellet. Saken viser at forsikringsvilkårene kan gi rom for standardiserte fradrag ved kontantoppgjør, og at det er viktig for forsikringstakere å sette seg inn i hvordan slike oppgjør beregnes før man aksepterer kontantutbetaling fremfor reparasjon, ettersom dette kan påvirke det endelige beløpet som utbetales.