Forsettlig fremkalt brann – strafferettslig frifunnet – fal. §§ 4-9 og 8-1 (4).

Saksforhold

Det oppstod en brann på sikredes gård den 15.5.22. Arnestedet var i en stol ved peisen. Påtalemyndigheten tok ut tiltalte mot sikrede for grovt skadeverk og mente at han hadde påsatt brannen forsettlig. I retten førte påtalemyndigheten sakkyndig S, som mente at skadeårsaken mest sannsynlig var bar påførsel av ild i lenestolen. Videre fremla påtalemyndigheten et lydopptak av en telefonsamtale mellom sikrede og C. I lydopptaket spurte C sikrede om han var nervøs da han tente på stolen. Sikrede svarte nei og lo. Senere i opptaket sa sikrede at brannen hadde startet etter at han og R hadde fyrt. På tidspunktet for lydopptaket var C også siktet i saken, og sikrede ble ikke gjort kjent med opptaket. Tingretten frikjente sikrede for grovt skadeverk. Retten la blant annet vekt på at tidslinjen som den sakkyndige hadde lagt til grunn var noe usikker, da ulike vitner hadde gitt ulike forklaringer på når de så sikrede sist. Videre mente retten at lydopptaket kunne tolkes på flere måter. Retten vektla også at det ikke var mulighet for kontradiksjon, da C var meldt savnet og ikke møtte under hovedforhandling. I tillegg vurderte retten et erstatningskrav fra sikredes tidligere samboer, hvor anført ansvarsgrunnlag var forsettlig brannstiftelse. Retten frifant sikrede for erstatningskravet under henvisning til bevisvurderingen under straffespørsmålet. Foretaket mottok dommen den 24.3.23. Etter det gjennomførte foretaket ytterligere undersøkelser i saken. Foretaket fikk også vite at samboeren hadde anket den sivile delen av saken til lagmannsretten. Partene inngikk et rettsforlik i juli 2023. I forliket ble det presisert at utbetalingen skulle anses som en post i skifteoppgjøret mellom partene. Foretaket mottok rettsforliket den 16.9.23. Foretaket sendte så avslagsbrevet til sikrede den 25.9.23 og skrev at det forelå klar sannsynlighetsovervekt for at brannen var forsettlig fremkalt. Sikrede anførte imidlertid at foretakets avslag var i strid med uskyldspresumsjonen og anførte at foretaket ikke hadde fremlagt noen nye vesentlige bevis. Ifølge sikrede hadde foretaket selektivt plukket ut bevisene som talte i sin favør. Nemnda kom til at saken måtte avises av bevismessige hensyn.