Dårlig vannkapasitet – opplyst om privat anlegg – avhl. §§ 3-1, 3-2, 3-7 og 3-8. (FinKN 2026-383)
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 3 750 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-1, avhl. § 3-2, avhl. § 3-7, avhl. § 3-8
- Stikkord
- vannforsyning · privat anlegg · tilstandsrapport · mangel · påregnelighet
Hva saken handlet om
Saken gjaldt salg av en enebolig fra 1984 for 3,75 millioner kroner, der boligen var tilknyttet et privat vannanlegg. I tilstandsrapporten var vannledningene gitt mørk TG 2, og det var opplyst at det kunne oppstå skader plutselig på grunn av alder, selv om anlegget fungerte på salgstidspunktet. Etter overtakelsen opplevde kjøperen jevnlig dårlig vannkapasitet, og gikk til sak med krav om at dette utgjorde en mangel som selger måtte ha kjent til. Selskapet avviste kravet og pekte på at private vannforsyninger generelt er usikre løsninger, slik at kjøpere ikke kan ha høye forventninger til stabil vannkapasitet. Nemndas flertall var enig i dette og fant at det ikke forelå noen mangel etter avhendingsloven, slik at selskapet fikk medhold. Det var dissens i nemnda. Saken illustrerer at kjøpere av boliger med private vannforsyninger bør være oppmerksomme på at slike løsninger har iboende usikkerhet, og at dette kan begrense hvilke forventninger man kan stille til vannkapasitet i ettertid. Opplysninger i tilstandsrapporten om alder og risiko for fremtidige skader kan være relevante for vurderingen av hva som er en normal og forutsigbar del av risikoen ved kjøpet.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig fra 1984 ble solgt for kr 3,75 mill. ved kjøpekontrakt datert 2.4.24. I tilstandsrapporten fremkom det at boligens vannforsyning var tilknyttet et privat anlegg. Videre var vannledninger gitt mørk TG 2, og det var opplyst at det ikke var behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerte i dag, men at det ut ifra alder plutselig kunne oppstå skader. Etter overtakelse opplevde kjøper at det regelmessig gikk tomt for vann grunnet dårlig vannkapasitet. Kjøper anførte at forholdet var upåregnelig i lys av opplysningene gitt ved salget, og at selger måtte ha vært kjent med den manglende vannkapasiteten i sin eiertid. Foretaket avslo kjøpers krav, og viste bl.a. til at private vannkilder var en usikker løsning. Kjøper kunne derfor ikke ha høye forventninger til vannkapasiteten. Nemndas flertall kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga foretaket medhold. Dissens.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.