Tinglyst deleforbud – underkommunisert? – megleransvar – avhl. § 3-7. (FinKN 2026-382)
- Selskap
- Anticimex Forsikring
- Beløp i tvisten
- 12 800 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7
- Stikkord
- tinglyst servitutt · deleforbud · opplysningsplikt · megleransvar · mangel
Hva saken handlet om
Saken gjaldt salg av en enebolig fra 1900 for 12,8 millioner kroner. Boligens store tomt ble fremhevet som positivt i markedsføringen, men det viste seg etter overtakelsen at det forelå et tinglyst deleforbud på eiendommen, altså en heftelse som begrenser muligheten til å dele opp tomten. I prospektet var det nevnt en heftelse fra 1942 omtalt vagt som «rettigheter iflg. skjøte», og en grunnbokutskrift der deleforbudet fremgikk var lagt ved som vedlegg. Selskapet mente dette var tilstrekkelig opplyst, men nemnda var uenig og kom til at det forelå en mangel etter avhendingsloven § 3-7. Avgjørende var at opplysningen om deleforbudet ikke var tydelig og konkret formidlet til kjøper, særlig sett i lys av at tomtens størrelse og mulighet for utnyttelse var trukket frem som en positiv egenskap ved boligen. Det er ikke nok å legge ved dokumentasjon som vedlegg dersom viktige opplysninger ikke er fremhevet på en måte som gjør at en vanlig kjøper faktisk fanger dem opp. Lærdommen for forbrukere er at det kan lønne seg å gå grundig gjennom alle vedlagte dokumenter og heftelser i grunnboken selv, og at generelle formuleringer i prospektet ikke nødvendigvis er tilstrekkelig når viktige begrensninger på eiendommen ikke er tydelig fremhevet.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig fra 1900 ble solgt for kr 12,8 mill. i 2024. Boligen ble markedsført som en «Stor og tiltalende familiebolig». Videre, i både salgsprospektet og tilstandsrapporten, var boligens store tomt fremmet som et positivt aspekt. I salgsprospektet var det opplyst om flere tinglyste servitutter på eiendommen, bl.a. en heftelse fra 1942 omtalt som «Rettigheter iflg. skjøte». Etter overtakelsen oppdaget kjøper at det forelå et tinglyst deleforbud på eiendommen. Kjøper anførte at forholdet utgjorde en mangel, og viste bl.a. til at megler skulle ha opplyst tydeligere om deleforbudet før salget. Foretaket avslo kjøpers krav, og viste bl.a. til at det var opplyst om tinglyste heftelser i prospektet, og at utskrift fra grunnboken hvor deleforbudet fremgikk fulgte som vedlegg. Nemnda kom til at det forelå en mangel, og ga kjøper medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.