Eldre støttemur – takstansvar? – (tidl.) avhl. §§ 3-7, 3-8 og 3-9 andre punktum.

En enebolig fra 1922 ble solgt «som den er», og selger hadde i egenerklæringsskjemaet opplyst om kjennskap til sprekker og skjeve gulv, med kommentar om at dette var vanlige setninger i et gammelt hus. Flere år etter overtakelsen oppdaget kjøper svikt i en støttemur på tomten. Kjøper mente dette var en vesentlig mangel som både selger og selgers takstmann burde ha kjent til. Nemnda la vekt på at støttemuren ikke var omtalt i salgsdokumentene, og at kjøper derfor måtte forvente at den hadde samme alder som boligen for øvrig. Siden det ikke var holdepunkter for at selger eller takstmann kjente til eller burde ha oppdaget svikten på salgstidspunktet, kom nemnda til at det ikke forelå noen mangel. Selskapet fikk medhold. Saken viser at ved kjøp av eldre boliger solgt «som den er» må kjøper være forberedt på at eldre bygningsdeler, som ikke er spesifikt beskrevet, kan ha samme alder og tilstand som resten av boligen. Manglende omtale av en bygningsdel i salgsdokumentene tolkes ikke nødvendigvis som et positivt utsagn om at den er i god stand, men kan bety at kjøper må forvente slitasje i tråd med alder. Dette er særlig relevant for eldre eiendommer med lang historie.